Hopp til hovedinnhold

Glomdalsmuseet

Glomdalsmuseet er et kulturhistorisk museum som driver sin virksomhet innenfor et bredt spekter av temaer, som bygge- og boskikk i Østerdalen og Solør, folkekunst og stilhistorie, landbrukshistorie, håndverk og ervervsliv, medisinsk historie og forsvarshistorie. Museet har et særlig ansvar for dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer, særlig romanifolkets/taternes kultur og historie.

  • 1/1
    Skoletime i den gamle skolebygningen under Liv i stuene. Foto: Emir Curt.

Forvaltning

I 2015 ble brannvarslingssystemet i hovedbygningen oppgradert med ny brannvarslingssentral og nye betjeningspaneler. Museets har i dag et topp moderne brannvarslingssystem. På grunn av problemer med oppvarmingssystemet basert på fjernvarme, ble sirkulasjonspumper og trykk- tanker skiftet ut. Det ble montert brann- og tyvrisikringsanlegg på bygningene i setergrenda i friluftsmuseet. Med dette er tiltakene i gjeldende sikringsplan gjennomført. Restaureringen av Schrøder-brakka og bearbeiding av uteområdet rundt denne bygningen ble sluttført, og den er nå et fullverdig visnings- og formidlingsobjekt. Hovedprosjektet i friluftsmuseet i 2015 var restaureringen av Berger-låven på Åmot-tunet, med reparasjon av råteskader, noe oppretting av fundamenter og fullrestaurering av taket. Arbeidet med restaurering av Åset-bygningen ble iverksatt på høsten. Museet har mottatt et tilskudd på kr. 500 000 fra UNI-Stiftelsen til dette arbeidet. 

I 2015 ble det registrerte 414 nye gjenstander i PRIMUS. Registreringsvirksomheten har hovedsakelig vært rettet mot tiltak i medisinskhistorisk samling, kunstsamlingen, Åset-bygningen og i Berger-låven. Skolerelatert materiell er overført til magasinet på Stræte skole. 40% av bygningene er nå tilstandsregistrert. Det ble i 2015 tatt 1685 bilder i forbindelse med ulike arrangementer, aktiviteter og prosjekter. Det er fortsatt en økning i salg av bilder etter at den digitaliserte delen av fotosamlingen ble lagt ut på DigitaltMuseum. 

Hedmark musikkarkiv har fortsatt arbeidet med digitalisering og registrering av musikk og noter. Dette digitaliseringsarbeidet omfatter ca. 300 kassettbånd fra diverse givere, samt 800 noteark fra Glomdalsmuseets samlinger. I tillegg er 750 nye poster lagt inn i databasen FIOL. En rekke musikkarrangementer og dansefestivaler er dokumentert med opptak. Arkivet har bidratt med tradisjonsmateriale innen folkemusikk til flere konserter og musikkutgivelser.

Forskning og kunnskapsproduksjon

Det er produsert en artikkel for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (publiseres 2016) om disiplinering og assimilering av tatere på Svanviken arbeidskoloni 1908-1989. Glomdalsmuseets flerkulturelle satsning har vært presentert på seminarer i Irland, New Zealand og Polen. Boka Vandriane rakkrar - Taterne forteller ble lansert på Glomdalsmuseet i februar. Boka er den første som har norsk og romani som fortellerspråk og er laget i samarbeid mellom Glomdalsmuseet og Universitetet i Oslo. Videre bidro museets konservator med tre utredninger i NOU 2015:7 - Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

  • 1/1
    Kurvfletting på Finnetorpet. Foto: Emir Curt.

Formidling

I 2015 ble det gjennomført fem større arrangementer (Veterandagen, Liv i stuene, Dyras dag, Seterdagen julekonsert og Julestua) og fem spesialomvisninger/foredrag. I tillegg gjennomførte også museet «Gammelmart’n» (arrangement på Rådhusplassen i Leiret i samarbeid med taternes organisasjoner og Norsk Skogmuseum), «Nowruz» (persisk nyttår, i samarbeid med den afghanske og den kurdiske foreningen), «Skummel uke» og «Taternes julekonsert». I løpet av 2015 ble det åpnet tre utstillinger: «Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes», basert på Jo Nesbøs bøker om Dr. Proktor, «Skråblikk», om Alf Prøysen og «Folkelig motedrakt i nytt design». Det ble gjennomført flere rollespill relatert til romanifolkets historie, samt tilrettelagte formidlingsopplegg for grunnskole, videregående skole, Høgskolen i Hedmark og Elverum folkehøgskole. Museet har også tatt imot klasser på forespørsel og fokusert på tema etter skolenes behov og ønsker. 

Arbeidet med formidling av Vidar Sandbeck omfattet i 2015 «Viser i skogen/Sandbeck-dagene» i juni, med blant annet Sandbeck-gallaen på Rena, Barnas Sandbeck-dag i samarbeid med kulturavdelingen i Åmot kommune, Sandbeck-gudstjeneste og to konserter med «Gutta på Skauen» som fremførte illegale viser fra krigsårene. Mottaker av Sandbeck-prisen i 2015 var Eldar Vågan, som også hadde utstilling av sine grafiske arbeider i Åmot kulturhus. Forestillingen «Vidar i verden» ble vist åtte ganger på sju ulike steder i Hedmark i september.

En ny flerkulturell utstilling der målet er å formidle at Hedmark har vært flerkulturelt i mange hundre år og vise hvordan det mangfoldige Hedmark arter seg i dag, har vært prioritert i 2015. Høsten 2015 ble det gjennomført ni workshops med elever fra Elverum læringssenter hvor det ble innhentet kunnskap om deres møte med Norge og fakta og gjenstander fra deres hjemland. I 2014 og 2015 har museet deltatt i prosjektet OMSKOGEN, som er et samarbeid mellom Sverige, Norge og Finland. Ungdommer fortalte om seg selv og sin identitet knyttet til områder i og rundt Finnskogen og dets kulturarv gjennom å lage en kortfilm. 

Fra 2015 ble 50% av bibliotekarstillingen ved Glomdalsmuseet overført til Dokumentasjons-enheten og inngår nå i fellestjenestene i Anno. Antall besøkende ved Glomdalsmuseets bibliotek har økt med 26 prosent til 417 registrerte. Biblioteket har vært åpent for publikum tre dager i uken og 6 søndager i løpet av året. 70 av de lokale kartene i Væringsaasens kartsamling er digitalisert og registrert i arkivsystemet Asta. Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum var vertskap for Museumsbibliotekargruppen i oktober. Høsten 2015 ble Bibsys nye biblioteksystem, Alma, tatt i bruk.

  • 1/1
    Flerkulturelt innslag under Liv i stuene. Foto: Emir Curt.
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1