Anno Kongsvingerregionen 2024

Besøkstallet gikk litt fram i 2024 og endte på cirka 15 000. Avdelingen er imidlertid preget av kutt i personalressurser som ikke er erstattet, noe som setter begrensninger for vårt tilbud til publikum. Flere tiltak er avhengig av frivillig innsats. Likefullt er det gjort mye godt arbeid ved avdelingen i 2024.

Anno Kongsvingerregionen har driftsansvar for fire museer lengst sør i Innlandet: Kvinnemuseet har et nasjonalt ansvar for å formidle norsk kvinnehistorie, Kongsvinger museum er et by- og regionmuseum, Odalstunet er et tradisjonelt bygdetun som formidler byggeskikk og kulturhistorie fra begge Odalskommunene, mens Eidskog museum, etablert som økomuseum, formidler kulturhistorie knyttet til hverdags- og arbeidsliv fra Eidskog kommune. Avdelingen har ansvar for 48 kulturhistoriske bygg, og har 6,4 årsverk pluss en nytilsatt bygningsvernrådgiver i 80 prosent stilling som delvis er finansiert gjennom Innlandet fylkeskommune. I tillegg kommer prosjektansatte og museumsverter.

Avdelingens prioriteringer og aktiviteter følger Anno museums Strategiske plan samt Kulturstrategi for Innlandet.

Nye utstillinger

Ved Odalstunet åpnet vi utstillingen “Se opp, ta din tørn! Glimt fra Skarnes speidergruppe 1924–2024" som ble laget i samarbeid med speiderleder Berit Mælum fra Sør-Odal. Frivillige bidro også til en midlertidig utstilling av jordbruksredskap til åpningen av det nye kaldtmagasinet under Liv i stuene.

Ved Kongsvinger museum ble Prologen i Hjemland (introduksjonen) tilført gjenstander fra samlingen. Filmrommet har fått et 15 minutters bildespill om Erik Werenskiold, produsert internt. Delutstillingen “Et aktivt liv” med premiesamlingen fra Isak Aasum ble utarbeidet i eksisterende utstillingsmontre. Levi Henriksens skrivestue har fått et digitalt supplement, der publikum kan navigere seg rundt i skrivestua på en skjerm og innblikk i forfatterens litterære univers.

På Kvinnemuseet fikk to av de faste utstillingene små oppdateringer i år. I I all offentlighet ble noen gjenstander byttet ut, samt at noen av montrene fikk en større oppdatering. Hysj! ble oppdatert, blant annet med lyd- og lyselementer i kartet som forteller internasjonale abortfortellinger.

På Eidskog museums anlegg Almenninga har vi i sommer vist hvalfangstutstillingen Øyas Venner, som viser hvalfangsthistorien sett med lokale øyne. Mange unge eidskoginger dro ut på hvalfangst på 1950- og 60-tallet, og historiene er dokumentert med foto, film og avisutklipp.

Pedagogiske opplegg

Avdelingen har gjennomført følgende opplegg i Den kulturelle skolesekken:

• Gaustadsjøsaga, sagdag (5. trinn)
• Soot-kanalen, skogsdrift og fløting (8. trinn)
• Eidskog skolemuseum: «Skolen i gamle dager» (4. trinn)
  Almenninga: Biologisk mangfold og naturvern. (1. trinn)
• Sagstua skolemuseum – Sigurd Hoels barndomshjem «Skolen i gamle dager» (3. trinn)
• Oppistun Børli – om Hans Børlis forfatterskap (9. trinn i Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal)
• Nasjonsbyggingen – Erik Werenskiold og Kongsvinger (8. trinn Eidskog)
• En dag på Sydpolen med Monica Kristensen (5.-7. trinn)

Skoletilbudet for Eidskog kommune er i hovedsak tilknytta DKS. I tillegg var vi med på deler av “Pilegrimsuka i Eidskog”, et samarbeid med kirken, hvor elevene går fra svenskegrensa til Eidskog kirke i etapper.  

For Kongsvinger kommune er skoleoppleggene et tilbud utenom DKS. Kongsvinger museum deltok i gjennomføringen av et pedagogisk opplegg knyttet til Erik Werenskiold. Dette var et samarbeid med Teater i Glåmdal m.fl.  Hjemland-utstillingen har hatt flere besøk fra VGS.

På Odalstunet ble det tradisjonsrike Liv i stuene-arrangementet for skolebarn gjennomført for 3. og 5. trinn som tidligere. Dette er ikke en del av DKS.

På Kvinnemuseet har Voksenopplæringen, og en rekke videregåendeklasser fra både Sentrum og Øvrebyen hatt tilpasset opplegg. Vi ser at Hysj! er særlig relevant for helsefag-linjer, i år hadde vi også besøk av hele 9. trinn ved Eidskog ungdomsskole i denne utstillingen. Din Dagny er spesielt populær blant norskklasser. Vi hadde i løpet av året også besøk av kombinasjonsklassene på Øvrebyen VGS, som bruker begge museene i Kongsvinger aktivt, og Universitetet i Oslo sommerskoles klasse i “Equality in the Nordic countries”.

Til sammen har drøye 2100 skolelever benyttet tilbudene våre i 2024. Det er en økning på om lag 760 elever fra 2023. Dette skyldes særlig flere nye DKS-tilbud.

 

Arrangementer

Byvandringene er et populært innslag i sommersesongen ved Kongsvinger museum. 2024 var niende sesongen med faste vandringer; dessverre fikk vi til bare fire uker grunnet personalsituasjonen. Dette var også årsaken til at Aamodts leilighet ikke kunne åpnes for omvisninger. I anledning Levi Henriksens 60-årsdag ble det arrangert en egen vandring i Øvrebyen kalt Levi i landskapet samt spesialomvisninger i skrivestua, dette ble gjentatt to ganger i løpet av sommersesongen. I tillegg kan vandringer og omvisninger bestilles av grupper og skoleklasser utenom sommersesongen.

Både Kongsvinger museum og Kvinnemuseet deltok på de tradisjonsrike arrangementene Liv i Leiren (juni) og Julemarked i Øvrebyen (første adventslørdag). 

Kongsvinger museum startet året med gratis tegneskole og eventyrstund på Kongsvinger museum for barn og unge under Vinterfestivalen. Mette J. Skogbakken og Martin Høgberget spilte Jensine og Erik Werenskiold. Arrrangementet ble støttet av Overskuddsfabrikken. I februar arrangerte museet boklansering av historiker Oskar Aanmoens nye bok Louise – en dronning i skyggen av konger med foredrag og signering. I oktober feiret museet 100-årsjubileet for fredningen av Aamodtgården med fredningsarrangement. Programmet inneholdt samtaler, korte foredrag, pop-up-utstilling, omvisning i museumleiligheten og kafé i Rynningsalen. Blått skilt ble også avduket med historelaget og Drum Ladies. Kongsvinger museum arrangerte åpen visescene i Aamodtgården med lett servering i november. Under julemarkedet driftet museet kafé med risgrøt i Aamodtgården, og Nissemor leste julefortellinger for små og store i Eventyrkroken i Hjemland.

Året på Kvinnemuseet startet med omvisninger i den nylig oppdaterte utstillingen I all offentlighet. Kvinneuka begynte med Kvinne-quiz på Kafé Bohem, 7. mars. Kvinnedagen 8. mars ble gjennomført ved Kvinnemuseet i samarbeid med 8. marskomiteen i Kongsvinger med parole-tog fra Rådhusplassen til Kvinnemuseet, hvor det var underholdning, appeller og foredrag. Årets hovedtaler var Carina Carlsen, som snakket om skjønnhetstyranniet og kroppspress. 9. mars ble det igjen avholdt omvisning i I all offentlighet, denne gang med fokus på Kvinnedagens historie. 10. mars viste Rådhusteatret Bunadsgeriljaen, som avslutning på Kvinneuka. I mai arrangerte vi “Å bestemme over livet”: temadag om abort. Hege Duckert holdt foredrag om Katti Anker Møller og hennes kamp for selvbestemmelse. Deretter deltok hun, Kvinnefrontens Cathrine Linn Kristiansen og samfunnsmedisiner Berit Austveg i en samtale om fortidens og dagens debatt om abort. I mai holdt vi også Budeias rike: kvinner i seterkulturen, et foredrag ved Karoline Daugstad, professor i samfunnsgeografi ved NTNU. Dette var et samarbeid mellom Kvinnemuseet og Odalstunet, finansiert av "Eit skigardsdele”.

Gjennom sommeren tilbød museet Sommeromvisninger i alle våre utstillinger, gjennomført av museumsvertene. I oktober arrangerte vi foredrag om Anna Rogstad, lærerinne og kvinnesakskvinne, ved Willy Aagre. FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, ble arrangert i samarbeid med 8. marskomiteen i Kongsvinger. Som vanlig startet vi med fakkeltog fra Rådhusplassen til Kvinnemuseet hvor det var appeller, dans og bokbad med Daniela og Marte Spurkland, om deres bok 1178 netter: Historien om et tvangsekteskap. 10. desember feiret vi kvinnesaksforkjemper Aasta Hansteens 200 årsdag i samarbeid med Nynorsk kultursentrum. Marta Breen fortalte om Hansteens aktivistiske liv, og Mona Holm om Hansteens tid i Amerika. Som vanlig var Kvinnemuseet åpent og gratis under Julemarked i Øvrebyen, med rebus i utstillingene for dem som ønsket det.

 

På Eidskog museum, Almenninga var det åpent for publikum fra sankthans til olsok.  Som før er det i hovedsak lokalbefolkningen ispedd litt hytteturister som besøker anlegget. Det er i første omgang uteområdene som trekker folk, både hageanlegget med de historiske staudene, mating av sauer, fisking og bading. Mange legger turen innom også utenom sesongen. Arrangementene Grautdagen og Før i væla var svært bra besøkt. I september ble den tradisjonelle sagdagen gjennomført på Gaustadsjøsaga.

Arrangementer ved Odalstunet har også i 2024 blitt avholdt etter mal fra tidligere år. Arrangementene har god oppslutning. Lørdagen under Liv i stuene var regnfull, men likevel trosset en del været og fikk med seg åpning av kaldtmagasinet og gammeldanskonsert. Barnas dag og Jul i stuene var svært vellykket mht besøk og opplegg. Sælig Barnas dag har utviklet seg fra å være et veldig lite arrangement til å bli et av de største, målt i besøkstall. I Skålbergsætra hadde vi åpent fra andre uka i juli og ut i begynnelsen av august. Et av høgdepunktene i år var Vidar Sandbeck-konsert med Thomas Maarud og Leif Ingvar Ranøien, avholdt innimellom heftige regnskurer. Som tidligere produserte vi rømme, smør og pultost av mjølka, noe som er svært kjærkomment. Salget av seterproduktene, kaffe og vafler gikk unna som vanlig. På Sagstua skolemuseum – Sigurd Hoels barndomshjem holdt de frivillige sammen med en sommervakt søndagsåpent som tidligere år og faktisk også en onsdag, et forsøk som viste seg å være vellykket.

Sigurd Hoel-arrangementet En dag i oktober tok i 2024 utgangspunkt i at det var 100 år siden utgivelsen av Sigurd Hoels første roman Syvstjernen. Ingun Aastebøl kåserte om boka som er lite kjent. I tillegg ga tidligere biblioteksjef og samarbeidspartner Anita Bunes et resyme over 20 år med Sigurd Hoel-arrangementer.

 

Frivillige sørget for sommeråpent ved Eidskog skolemuseum på Matrand og Skinnarbøl skolemuseum i Kongsvinger. I Oppistun Børli har avdelingen bidratt i planlegging og gjennomføring av arrangementet Junikveld, samt tatt imot flere grupper på omvisning. Vi bidro også ved Børlimarsjen i august og konserten i Tyrielden – Eidskog bibliotek på Hans Børlis fødselsdag i desember.

 

Annen formidling

Avdelingen utgir det lokalhistoriske tidsskriftet Solør–Odal. I 2024 utga vi to dobbeltnummer med variert innhold hvor staben har vært aktive blant skribentene, med i alt 19 artikler/tekstbidrag. Ingun Aastebøl er redaktør, Knut Ola B. Storbråten, Mats Gullikstad, Ellinor Maurstad og Mona Pedersen har bidratt i redaksjonen.

I tillegg har avdelingens ansatte bidratt med annen formidling, som for eksempel:

• Fagdag for masterstudenter ved UiO i september med opplegg på Odalstunet, Kongsvinger museum og Kvinnemuseet.
• Knut Ola Storbråten deltok som møteleder i deler av programmet ved avslutningskonferansen til prosjektet “Eit Skigardsdele” på Maihaugen i oktober og som møteleder ved markeringen for innskrivingen av den nordiske seterkulturen på Unescos liste for immateriell kulturarv i Oslo i i desember. 
• Mona Pedersen har holdt flere presentasjoner av prosjektet “Kjønnets verdi i et museumshierarki”, blant annet for Kulturdirektoratet og på fagsamling for Vestfoldmuseene.
• På Kvinnemuseet er det gitt en rekke spesialtilpassede opplegg.

 

Samlinger

Kongsvinger museum har gjennomgått gjenstandene etter R. Tronsmo & Søn hanskefabrikk. Over 150 gjenstandsnumre ble registrert, pakket og sendt til Anno bevaringssenter (ABS). Museet har også gjennomgått premiesamlingen etter Isak Aasum og registrert noen utvalgte gjenstander. Møbler og inventar i museumsleiligheten i Aamodtgården ble registrert i Primus, sendt til ABS for varmebehandling og tatt imot igjen.

Kvinnemuseet behandlet en uregistrert del av Westerbø-samlingen. Nærmere 400 tekstiler ble gjennomgått, registrert, merket og pakket i magasinesker. Tidligere registrerte gjenstander fra kjellerlageret ble sendt til ABS.

Ved Odalstunet er det gjort registrering og revisjon av samlingen til Skarnes hattefabrikk. Deler av samlingen ble sendt til Anno bevaringssenter.

 

Bygningsvern

Av bygningsvernprosjekter støttet av Annos sentrale midler er følgende tiltak gjennomført:

• Prosjektet med restaurering av Fagerliskålen ble påbegynt i 2023, og jobben er så å si blitt fullført i løpet av 2024. 
• Restaurering av fjøset på Almenninga fortsatte i 2024 og ferdigstilles i løpet av 2025.

 

Regionens ansatte har vasket første etasje av bakveggen på Aamodtgården. Utemøblene og golvet i Dronningsalen og inngangspartiet ble malt. I sommer kittet og malte vi også alle vinduene på bakkenivå ved Skinnarbøl skolemuseum med linoljemaling.

Arbeidet med å bygge kaldtmagasinet på Odalstunet ble fullført i 2024. Bygningen ble offisielt åpnet under Liv i stuene. I Skålbergsætra er setervangen skjøttet med slått og beite som tidligere, og det er fjernet og brent lauv-renninger og annet hogstavfall på vangen. Kulturlandskapet i Børli er skjøttet av avdelingen med midler fra Miljødirektoratet via Statsforvalteren, siden dette arealet er registrert som “artsrik slåtteeng”. Avdelingen har benyttet innleid mannskap til slått, mens raking utføres av staben og noe innleid hjelp over to dager.

I Oppistun Børli ble det utført noen mindre restaureringsarbeider på kjellerbua. Det er også utarbeidet en tilstandsrapport for låve og fjøs, og bygningsvernrådgiver har bistått Hans Børli-selskapet med utarbeiding av søknader om midler til restaurering av låvetaket.

I september ble kjøkkentrappa i Oppistun restaurert. Murerne Erik Bjørnstad og Amund Reinfjord fra Anno Domkirkeodden utførte arbeidet med bistand fra vaktmester Jan Børli. Da hadde vi lenge vært bekymret for trappa som stadig forvitret. Etter grundige diskusjoner og vurderinger ble det besluttet at trappa skulle restaureres, slik at så mye som mulig av den opprinnelige trappa kunne beholdes.  Kjøkkentrappa er et sentralt element i Oppistun – og et viktig symbol i Børlis diktning. Vi veit at den betyr mye for mange. Nå er den sikret for ettertida, og man kan igjen sitte inntil hverandre på trappa, slik som diktet «Junikveld» beskriver.

Det er over 400 meter med skigard på Almenninga, og frivillige har fortsatt arbeidet med reparasjon og oppsetting av opp ny skigard.

Løfteplattform på Kvinnemuseet sto ferdig i januar 2024. I forbindelse med installering av løfteplattformen ble det også utformet terskler som forbedrer framkommelighet i museets første- og andreetasje. Også den gamle trappa mellom første og andre etasje fikk en oppgradering, med nye trinn som gjør den tryggere å gå i. De nye trinnene er bygget over den gamle trappa, som er bevart under.

Bygningsvernrådgiver for regionen

Bygningsvernrådgiverstillingen for Kongsvingerregionen ble opprettet 2023. Ordningen er et samarbeid mellom Anno museum og Innlandet fylkeskommune. Planen er at kommunene i regionen også skal bidra økonomisk. Som i 2023 var det i 2024 bare Eidskog som gjorde dette, og tjenesten var derfor foreløpig gratis bare for Eidskogs innbyggere. Det arbeides med å få de andre kommunene med inn i ordningen.

Bygningsvernrådgiver Hans Johnsson har fått en rekke henvendelser og bistått mange eiere i regionen med tilstandsvurderinger og søknader om midler. Det er også utført en del oppdrag for fylkeskommunen. Bygningsvernrådgiveren bidrar til styrking av det interne fagmiljøet og hever kvaliteten på vårt eget bygningsvernarbeid.

 

Mona Holm startet et 4-årig ph.d.-stipendiat november 2021. Det skal resultere i en artikkelbasert avhandling om kvinnebevegelsens transatlantiske forbindelser mellom Norge og Amerika 1880–1925, og ferdigstilles i jubileumsåret for utvandring 2025. Arbeidstittel på prosjektet er Dreams about «Nylænde». Transatlantic connections among women’s rights’ activists and suffragists in Norway and the USA 1880-1925.) Knut Ola Storbråtens artikkel til antologien Ting i kontekst ble levert til fagfellevurdering, er bearbeidet og sendt inn til ny vurdering i redaksjonen. Mona Pedersen har bidratt i en samskrevet artikkel i Norsk museumstidsskrift, publisert i oktober 2024. Artikkelen har tittelen “Stumme ting og påfallende fravær - kjønnsperspektiver i museale praksiser” og er samskrevet med kolleger fra Oslo museum, Norsk teknisk museum og Anno bevaringssenter. Line Helstad holder på med en fagartikkel om muntlig fortellerkultur og sagn fra Eidskog.

Avdelingen bidrar i mange nettverk og har en lang rekke samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Kvinnemuseet leder Museumsnettverk for kvinnehistorie. Den årlige nettverkssamlingen ble arrangert på Kvinnemuseet i februar, med nær 50 deltakere fra hele landet. I tillegg ble det i november avholdt en sluttkonferanse for prosjektet «Kjønnets verdi i et museumshierarki. Om representasjon av kvinner, kjønn og mangfold på museum» i Kulturdirektoratets utviklingsprogram for museer. Her ble prosjektresultatet MUSEUMSVERKTØY 2.0 lansert. Se mer om prosjektet under Prosjekter.

Knut Ola Storbråten og Line Helstad deltok i Museumsnettverk for kulturlandskap. Nettverkssamlingen i 2024 ble holdt på Lillehammer og tok utgangspunkt i museumshager. Planlegging av en mulig søknad om et prosjekt i Kulturdirektoratets utlyste utviklingsprogram for museer 2024, førte ikke fram. Arbeidet ledes av Viti – Musea i Sogn og Fjordane.

Ingun Aastebøl er vår faste deltaker i Litteraturnettverket, men andre ansatte deltar også hvis det er mulig. Aastebøl var sammen med Hanne Lillebo fra Domkirkeodden Anno museums representanter på nettverkssamlinga ved Nynorsk kultursentrum – Aasentunet i oktober.

Line Helstad er med i nettverket Uppsala runforum og er med på månedlige Teams-møter hvor nytt om runer og runeforskning blir diskutert.

Prosjekter

I 2024 ble prosjektet «Kjønnets verdi i et museumshierarki. Om representasjon av kvinner, kjønn og mangfold på museum» ferdigstilt. Prosjektet ble gjennomført ved Kvinnemuseet i samarbeid med museumsnettverk for kvinnehistorie og ni museumspartnere, i perioden januar 2022 – juli 2024, med en ramme på 5,1 millioner kroner. Det vi samler og formidler i våre museer skal speile samfunnet vårt. Men gjør vi egentlig det? Undersøkelser viser at det er langt færre objekter tilknyttet kvinners liv, produksjon og arbeid enn menns i museenes samlinger. Fortsatt formidles det «universelt menneskelige» gjennom mannlige representanter, mens kvinnelig representasjon knyttes til «kjønn».

Prosjektets hovedmål har vært at «Museet skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål nummer 5 gjennom praksiser som ivaretar en kjønnsbalansert representasjon i retrospektiv dokumentasjon så vel som i innsamlingspolitikk og forsknings- og formidlingsarbeid». Prosjektet ble gjennomført gjennom tre arbeidspakker, og for hver av arbeidspakkene var det satt opp egne delmål knyttet til aktivitetene som i sin tur bygde opp under realiseringen av hovedmålet. Delmål 1: Arbeid med kvinnehistorie, kjønn og mangfold skal være gjennomgående i museets virkefelt: Fra formalisering i planverk og fordeling av ressurser til daglige praksiser i forvaltnings- og formidlingsarbeid. Delmål 2: Museenes arbeid med kvinnehistorie, mangfolds- og kjønnsperspektiver skal styrkes gjennom tilgang til en kunnskapsbase basert på «beste praksis»-eksempler, hvor også medvirkning fra brukere inngår. Delmål 3: Kunnskap om museenes arbeid med mangfolds- og kjønnsperspektiver skal kvalitetssikres og formidles gjennom forskning.

Delmål 1 er realisert gjennom medvirkningsprosesser som har resultert i en utvidet og oppdatert utgave av MUSEUMSVERKTØY som nettverket ga ut i 2021, som resultat i forrige prosjekt. Delmål 2 er realisert gjennom alle tiltakene innen formidling og forvaltning som er gjennomført i prosjektet. Delmål 3 er realisert gjennom fem vitenskapelige artikler og annen formidling i prosjektet. Utfordringen framover blir å finne gode måter å implementere prosjektresultatene i museets daglige virke.

Anno museum ved Kongsvingerregionen er ansvarlig for «Forfatterprosjektet» som har som mål å etablere en varig organisering av arbeidet med forfatterarven i Hedmark med ressurser til fagstillinger og drift i Annos fire museumsregioner. Siden høsten 2022 har vi arbeidet med et pilotprosjekt som skal utvikle tiltak rund tre forfattere – Hans Børli, Rolf Jacobsen og Levi Henriksen. Ingun Aastebøl er prosjektleder og har ansvar for arbeidet med Hans Børli-piloten og Levi Henriksen-piloten. Hanne Lillebo er prosjektmedarbeider i 40 %, knyttet til Domkirkeodden og jobber vesentlig med utvikling av Rolf Jacobsen-piloten.

Det har i 2024 vært fire møter i styringsgruppa, fire møter i fagnettverket og to møter i referansegruppa. Flere av tiltakene i regi av prosjektet er nevnt over, blant annet Levi Henriksens 60-årsjubileum og restaurering av kjøkkentrappa i Børli. Det ble laget en egen utstilling til Hamars byjubileum - “Rolf Jacobsens Hamar”. Ellers har Hamar kommunes prosess rundt restaurering av Skappels gate 2 vært utfordrende og forsinket arbeidet med Jacobsen-piloten. Pilotene skal ha overføringsverdi og gi løpende inspirasjon til å løfte arbeidet med forfatterarven i hele Hedmark. Det vises ellers til egen årsrapport for prosjektarbeidet utført i 2024.

Norsk Seterkultur og søsterorganisasjonen i Sverige Förbundet Svensk fäbodkultur och utmarksbruk lyktes med å få innskrevet den nordiske seterkulturen på Unescos liste for immateriell kulturarv. Avgjørelsen ble tatt ved Unescos møte i Paraguay 4. desember. Begivenheten ble markert i Oslo 6. desember med representanter fra begge land og mange gjester til stede. Avdelingen har deltatt aktivt gjennom Knut Ola Storbråtens verv som nestleder i organisasjonen Norsk Seterkultur.

Gjennom vervet i Norsk Seterkultur har Ola deltatt i utviklingsprosjektet «Eit skigardsdele - frå stølskultur til hytteindustri» i Kulturdirektoratets museumsprogram. Han deltok i den forbindelse på fagtur til England i mai der vi besøkte Lake District og studerte arealbruk i et område sterkt preget av turisme i et vakkert natur- og kulturlandskap. Skigardsdele-prosjektet er nå i avslutningsfasen og ble markert på Maihaugen i oktober med temaet “Naturkrise = kulturkrise”.

Avdelingen har også i 2024 arbeidet med å utforme kulturminneplan for Nord-Odal kommune. Tida har gått med til befaringer og sluttføring av dokumentet. En travel høst førte til at det endelige produktet må ferdigstilles i 2025.  

Avdelingen har deltatt i møter med Kongsvinger kommune og andre aktører i forbindelse med Byparkens 100-årsjubileum i 2025. Målet har vært å utarbeide historiske skilt og arrangementer.

Øvrig nettverk, samarbeid og kompetanse

• Mona Holm sitter som visepresident i styret for IAWM (The International Association of Women’s Museums).
• Kvinnemuseet bidrar inn i forskningsprosjektet QUEERDOM – Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca 1842-1972 ledet fra Universitetet i Bergen, støttet av Norges forskningsråd.
• Knut Ola B. Storbråten er nestleder i Norsk Seterkultur. Se mer under Prosjekter.
• Knut Ola B. Storbråten er i 2024 valgt som styremedlem i Museumsforbundets fagseksjon for immateriell kulturarv.
• Ingun Aastebøl er redaktør for Hans Børli-selskapets medlemsblad Tyristikka, med tre nummer i 2024, der hun skrev 15 artikler/tekster til bladet. Anno har siden 2016 en plass i styret for Hans Børli-selskapet. Det er avholdt ni styremøter i 2024. Aastebøl er styrets sekretær. Hun deltar i museumsnettverket for litteratur, se mer under Nettverk og Prosjekter.
• Ingun Aastebøl er ansattvalgt styremedlem i Anno museum, og er inne i sin fjerde toårsperiode i dette vervet.
• Mona Pedersen er medlem i Fagutvalget for kulturvern i Kulturdirektoratet.
• Avdelingen deltar i et samarbeidsprosjekt med DNT og Eidskog kommune om informasjonstavler langs Den Wingerske Kongevei fra Nor skanse til Morokulien. Det er holdt flere arbeidsmøter i 2024. Prosjektet måtte settes på vent og vil bli ferdigstilt i løpet av 2025.