Anno Norsk skogmuseum 2025

Norsk skogmuseum i Elverum er et populært besøksmål for alle aldersgrupper, det ligger ved Glomma, med store uteområder og spennende utstillinger. Museet er kjent for De nordiske jakt- og fiskedagene, Fluefiskedagene og et allsidig skoletilbud. 

Norsk skogmuseum har et nasjonalt ansvar for å fortelle historien om skog, skogbruk og skogsindustri, men også om utmarksnæringene jakt, fangst og ferskvannsfiske. Klevfos industrimuseum og Sørlistøa fløtermuseum er en del av Norsk skogmuseum. 

Norsk skogmuseum deltar i Oppdrag Mjøsa, som er et flerårig tverrfaglig forskningsprosjekt i regi av NTNU, og hvor museet særlig har bidratt i kartlegging av storørretens vandringer i Lågenvassdraget. 

Norsk skogmuseum har vært en av initiativtakerne til et formalisert samarbeid mellom Anno museum, Värmlands museum og Dalarne museum. I 2025 avholdt museet et seminar om dialogarbeid innen Den vanskelige naturforvaltningen. Museet samarbeidet også med Värmlands museum om utstillingen «To skoger – to verdener? Taigaen møter Amazonas». 

Det samlede publikumsbesøket i 2025 var vel 108.000, hvilket må sies å være bra,     -og 5.000 mer enn året før.  

Publikumsseksjonen dekker førstelinjen både på Norsk skogmuseum, Glomdalsmuseet og Klevfos industrimuseum. Seksjonens arbeidsoppgaver spenner fra bemanning av resepsjon, billettsalg og kiosksalg, til drift av tre butikker, booking med direktesalg, utleie, konferanser, Turistinformasjon på NSM, og medvirkning i de fleste arrangementer. Under DNJFD drifter vi 3 kiosker på uteområdet i tillegg til butikk og resepsjon inne i museet. Seksjonen er også med på utvikling av konsepter og arrangement som bl.a. faglunsj, en god lunsj servert på Forstmann med faglig påfyll av aktuelle foredragsholdere. Vi har også flere bokbad gjennom året. 

Vi hadde økte omsetninger både i museumsbutikken, kafeen og under de store arrangementene på både Skogmuseet og Glomdalsmuseet. 

I tillegg til de nevnte, er noen viktige arbeidsoppgaver spesifikke for Glomdalsmuseet: drift av Kafé Anno, røktinga; husdyra på museet i sommersesongen med formidling hver dag, sommerprogram, og ulike arrangement hvor vi er involvert. På Liv i Stuene har vi salg av mat og kaffe på Lømo i tillegg til Kafe Anno inne i museet. Vi har også åpen kafe på Lømo gjennom sommersesongen. 

På Klevfos drifter vi resepsjon med butikk og kiosksalg i tillegg til sommerprogram med guiding i fabrikken, Munchsenteret og arbeiderboligen. 

Seksjonen holdt museene åpne 359 dager, og består av 10 faste ansatte, som utgjør 8,8 årsverk. I tillegg har vi mellom 15 og 20 tilkallingsvikarer som arbeider i høysesong, helger og under arrangementer. 

Vi har lagt bak oss et aktivt år med tanke på arrangement og aktiviteter, og besøket har vært veldig bra.  

I mars var vi i gang med arrangementer og hadde barnas vinterleker med barnas Femundløp på uteområdene våre. Vi arrangerte også Gammalmartn inne i byen under det tradisjonsrike arrangementet Grundsetmartn. I mai var det fluefiskedager med stor oppslutning og et rikholdig program.  

Gjennom sommeren har vi hatt mye formidling mange aktivitetstilbud utendørs. Mange utstillinger og tilrettelagt informasjon har blitt utformet, og vært til glede for de besøkende. Vi har også hatt en del selvgående aktiviteter som de besøkende kan prøve, både på uteområdene og inne på museet.  

I august var det klart for den 61 utgaven av De nordiske jakt- og fiskedagene. Dette er vårt desidert største arrangement. Jakt- og fiskedagene ble i år besøkt av ca. 28 000 personer og vi hadde over 200 utstillere på områdene våre. Besøkstallet er på tur oppover, og det bekrefter den sterke posisjon dette arrangementer har, og at det er en kjærkommen tradisjon for veldig mange å besøke arrangementet.  

I september ble det gjennomført soppkontroller. Natt på museene ble arrangert i oktober med rekordstor oppslutning.  I november hadde vi barnas dag med juleverksted, og i desember hadde vi et søndagsarrangement med julestemning ute.  

Museets naturskole tilbyr formidlingsopplegg til barnehager, grunnskolen og videregående skoler. Deltagelsen har vært svært god, og 15 535 elever har deltatt i 2025. Naturskolen er åpenbart en viktig arena for skoleelevene, og en av museets viktigst oppgaver.  

Skogsenteret er et nasjonalt kompetansesenter for skog, med mål om å nå hele landet. Det bedrives utviklingsarbeid, ulike former for formidling, samt syntese og fasilitering av kunnskapsdeling og dialog mellom sentrale aktører i skogsektoren. 

Den økonomiske rammen for 2025 muliggjør ett fast årsverk. Det arbeides for å øke statlige bevilgninger betydelig, slik at både bemanning og handlingsrom kan styrkes. 

Året har vært preget av prosessen med å etablere utstillingen To skoger – to verdener? (Taigaen møter Amazonas). Prosjektet springer ut fra et samarbeid med Värmlands museum, og er videre konseptutviklet under Skogsenterets regi og finansiering. Det er også søkt ekstern finansiering. Krefter fra Anno Bevaringssenter, har gjort det mulig å utvikle et dataspill om dilemmaer mellom ulike verdier i norske skogområder. Utstillingen er utarbeidet med knapt budsjett og begrensede ressurser, i samarbeid med personell ved Anno Norsk skogmuseum. Den ses som et utviklingsprosjekt, og første versjon planlegges ferdigstilt innen 19. mars 2026. 

Utstillingsprosjektet har ført til mindre aktivitet på andre fronter, som følge av ressursknapphet både økonomisk og personellmessig. Egne formidlingsaktiviteter for barn og unge er likevel gjennomført som læringsbaserte aktiviteter ved ulike arrangementer, blant annet Naturskolens Skog og vann og Barnas dag, samt utvikling av nytt opplegg knyttet til skog som del av det nasjonale Naturoppdraget. 

Innovasjonscamp Innlandet er et viktig arrangement med studenter ved Universitetet i Innlandet som målgruppe. Deltagerne får en case knyttet til bærekraftig bruk av skog, utformet som en realistisk og dagsaktuell utfordring for samfunn og næring. Campen er et samarbeid mellom Norsk skogmuseum, Glommen Mjøsen Skog, Universitetet i Innlandet og Besøkssenter skog. Årets camp samlet i overkant av 80 studenter fra fire fakulteter. 

Det er også gjennomført forelesninger ved Universitetet i Innlandet, Evenstad, i emnet Applied Forest Ecology – i tillegg til presentasjoner i ulike fora. 

Skogsenter-konferansen ble avholdt 19. mars, med 235 deltakere fra hele landet. Deltakerne representerte forskning, kartlegging, skogbruksnæring og forvaltning på alle nivåer (arealplanlegging, miljø og landbruk) – samt skogeiere, studenter, elever og andre skoginteresserte. 

Det har også vært jobbet med nettverks- og strategiarbeid i Besøkssenterordningen, både i regi av Miljødirektoratet og regionale nettverk, inkludert opplæring i regi av Naturfagsenteret (UiO). 

I tillegg til våre guidede turer i fabrikken og Munchsenteret, har vi sesongen 2025 satt opp en rekke forestillinger i regi av Tor Karseth. Det er særlig verdt å nevne høstens to oppsetninger av «Edvard på Englaug», på Munchs fødegård Englaug, som ligger like ved Klevfos. Stykket «Arbesdaer» fortsetter å være vårt mest kjente og populære teatertilbud. 

I Munchsenteret inngikk vi låneavtale med menighetsrådet i Løten, og fikk stille ut døpefonten som ble brukt både under storesøster Johanne Sophie og Edvard Munchs dåp i Løten kirke. I tillegg åpnet vi installasjonen «Røtter og refleksjoner» av Monica Westvold.  

Våre undervisningopplegg til skoler og tiltak for barnehager ble i hovedsak gjennomført i juni. Hver lørdag i juli inviterte barokkensemblet Nivalis til konsert i serien kalt Klassisk på Klevfos. I juni arrangerte vi nysatsingen «Klevfosdagen ’25», som inneholdt konsert med bandet Skauleis og en rekke aktiviteter for barn og unge. Klevfos og kunstnerkollektivet Papirbruget, som holder til i den gamle direktørboligen Hasselbakken, har utvidet det langvarige og gode samarbeidet. 

Det har blitt utført prosjektarbeid i og utenfor fabrikkbygningen i henhold til analyser og handlingsplaner nedfelt i Kunnskapsprosjektet, støttet av Riksantikvaren og fylkeskommunen. Vi har hatt særlig fokus på rehabilitering av Klevfosdemningen, satt i stand Vasshuset og nærmer oss sluttføring av prosjektene i Luthuset. 

Anno museum og Klevfos fornyet mot slutten av året søknaden til Kultur- og likestillingsdepartementet om støtte til prosjektet og nybygget Klevfos Munch. 

Sørlistøa fløtermuseum 

I Båthuset har vi ferdigstilt andre og siste del av museets nye utstilling om tømmerfløting «Gull fra grønne skoger». Utstillingen ble markert åpnet ved sesongstart og er et stort løft for museet og formidlingen av fløterhistorien. Sørlistøa fløtermuseum har holdt åpent for publikum i helger i sommersesongen med tilbud om omvising og servering. I slutten av august ble det gjennomført pedagogisk skoleopplegg for elever i Åmot.   

I juni ble overbygget til MS Trysilknut pusset og påført nytt malingsstrøk. Arbeidet ble gjort etter antikvariske prinsipper og med støtte fra fartøyvernmidler. Båten har også gått noen turer med passasjerer. Enkelt vedlikeholdt og parkstell er også blitt utført på museumsanlegget. 

NVEs Museumsordning er en godt integrert del av virksomheten ved Norsk skogmuseum. Arbeidet strekker seg fra dokumentasjon, formidling til utstillingsproduksjon. 

Dette året har vi startet arbeidet med ny episode om fjellskred og fjellskredovervåking til nettstedet Kraftlandet i samarbeid med Kraftmuseet og NVE. Vi har også jobbet med utstillingsprosjekter som «FERSKVANN – de verdifulle dråpene» og ferdigstilling av den nye utstillingen «Gull fra grønne skoger» på Sørlistøa fløtermuseum. I tillegg har vi gjennomført mange temadager med formidling for skoleverket på vann, vassdrag- og energifeltet. 

Stiftelsen Norsk Skogmuseum har 67 antikvariske bygninger – 43 i friluftsmuseet i Elverum, 9 i Sørlistøa fløtermuseum og 15 på Klevfos industrimuseum (27 når den sammenbygde delen av fabrikkomplekset deles etter funksjoner. Bygningssamlinga i Elverum og i Sørlistøa ble tilstandsvurdert seinhøstes i 2025. Vurderingene er gjort med en tallskala fra 1 til 3, der 1 indikerer at bygningen anses for å være i god stand. Bygninger som har fått karakteren 2 har vedlikeholdsutfordringer, men de anses ikke for å være så store at umiddelbare tiltak er nødvendige. 3-tallene derimot, refererer til skader som er akselererende, og som bør ha høy vedlikeholdsprioritet. 11 av de 52 antikvariske bygningene på Norsk skogmuseum og Sørlistøa fløtermuseum (21 %) fikk karakteren 1, 35 bygninger (67 %) er vurderes å tilhøre kategori 2, mens 6 bygninger (12 %) med tallkarakteren 3 og vurderes å ha vedlikeholdsutfordringer som bør løses raskt. I 2025 ble kjellen, et oppbevaringshus fra Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen, restaurert med finansiell bistand fra Annos bygningsvedlikeholdsfond. Kjellen hadde råteskader i raftsona, på en plattform med utilstrekkelig takoverbygg framfor inngangsdøra og i undertaket. Driftsavdelingen greide i tillegg å finansiere omlegging av den søndre halvdelen av taket på sagbruksarbeiderboligen fra Gamle Sanne i Tune. 

Ved utgangen av 2025 hadde gjenstandsdatabasen for Skogmuseet og Sørlistøa 16 008 Primus-poster. 219 av disse er nye i 2025, men bare 59 av disse refererer til nye gjenstander i samlinga, de øvrige er underdelinger fra eldre registreringer – for eksempel skipar som har fått separate skjemaer med beskrivelser av høyre- og venstreski, i tilfelle disse skulle komme fra hverandre i det nye fellesmagasinet. 440 eldre gjenstandsposter er reviderte, bare 23 er flyttet til Bevaringssenteret. 

Ved utgangen av 2025 inneholdt Norsk skogmuseums elektroniske fotodatabase 43 180 poster, en tilvekst på beskjedne 370 fra forrige årsskifte. Dette er likevel den samlingskategorien det er lagt mest arbeid i dette året. Fokus har dreid seg om å utstyre ufullstendige fotoposter fra nettstedet DigitaltMuseum med høyoppløste bildevedlegg og tekster som gir motivene en kontekst. Ved utgangen av 2025 var det bare 184 av Norsk skogmuseums fotoposter på dette nettstedet som manglet fotovedlegg. En stadig større del av de bildene som ligger der kan lastes ned i trykkekvalitet. I den upubliserte delen av basen er det fortsatt drøyt 8 000 som verken har bildevedlegg eller tekstbilag som vi kan være bekjente av. Dette er flere års arbeid. Størstedelen av de registrerte nyopptakene i fotodatabasen fra 2025 har motiver som er orientert mot virksomheten i Besøkssenter skog. 

Totalt forvalter Anno Norsk skogmuseum cirka 1000-1100 hyllemeter arkivmateriale. 800 hyllemeter har lenge inngått i samlingene til Skogmuseet og Klevfos Industrimuseum, 250-280 hyllemeter er arkivmateriale etter Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) på Hamar, som NSM tok inn høsten 2024. Tilveksten i 2025 har vært på bare cirka 1 hyllemeter fordelt på 5 arkivskapere.  92 av Skogmuseets arkiver har kataloger i den landsdekkende arkivdatabasen Arkivportalen, mens hele 589 av de gjennomgående mindre arkivene fra Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark er presentert via samme nettsted. Også dette arbeidet er det Skogmuseets arkivar som står bak. Innregistrering av materiale fra Arbeiderbevegelsens arkiv i kompaktreolene som fulgte med dette arkivet har hatt hovedprioritet på dette samlingsområdet i 2025. Arbeidet har blitt noe forsinket av komplikasjoner i forbindelse med innføring av en ny versjon av arkivprogrammet ASTA. 

Norsk skogmuseums databaser for antikvariske bygninger, gjenstander og fotografier har hatt cirka 120 000 besøk i 2025. To tredeler av besøkene var orientert mot fotosamlinga. 

To av museets medarbeidere har brukt mye tid på testing av en web-versjon av registreringsprogrammet Primus som viste seg å ha dårligere funksjonalitet enn win-versjonen vi hittil har brukt. Tilbakemeldingene fra testprosessen vil forhåpentlig redusere kvalitetsforskjellen. 

Andre og siste etappe i fornyelsen av basisutstillingen i Sørlistøa ble avsluttet i 2025. Det ferdige resultatet ble et løft for denne museumsarenaen. Vi har ellers avviklet fem kunstutstillinger og to andre temporærutstillinger. Seksjon for natur- og kulturhistorie har også bidratt med prosjektledelse under arbeidet med to store, ennå uavsluttete utstillingsprosjekter: «Taigaen møter Amazonas» og ferskvannsutstillingen «De dyrebare dråpene». 

Seksjonen har publisert to fagfellevurderte artikler i museumsfaglige antologier: En om norsk-svenske konflikter om reindriftssamisk skogbruk og om korgene som ble brukt ved distribusjon av skogsbær. Ellers har avdelingens medarbeidere bidratt med artikler til de digitale oppslagsverkene Lokalhistoriewiki og Store Norske Leksikon.  

Anno Norsk skogmuseum har felles driftsavdeling med Anno Glomdalsmuseet. Nedenfor følger en opplisting på tiltak som har blitt utført både i hovedbygningen og i friluftsmuseet.  

Arbeid utført ved Anno Norsk skogmuseum: 

Hovedbygning   

• Gjennomført forprosjekt på oppgradering av kjellerarealer med oppstart i 2026.  

• Byttet til LED-lys i hele resepsjonen og biblioteket. 

• Generelt vedlikehold.   

Tiltak i friluftsmuseet   

• Nytt elektronisk låsesystem i hele friluftsmuseet. 

• Fjernet en del farlige trær og ryddet vegetasjon generelt.  

• Byttet halve taket på Gamle Sanne. 

• Byttet tak og utbedret råteskader på Tjelden fra Fiskevollen. 

• Byttet ut råteskadde delet på hengebrua.