Hopp til hovedinnhold

Riksantikvaren freder danserestauranten

I dag freder Riksantikvaren Danserestauranten fra 1960 på Glomdalsmuseet i Elverum. Ole Ivars er tilbake på gamle tomter, og spiller opp til dans når fredningen skal feires.

  • Danserestauranten på Glomdalsmuseet
    1/1
    Dansekveldene på Glomdalsmuseet var populære og trakk mange folk på 60- og 70-tallet. Anno Glomdalsmuseet

- I Danserestauranten har Glomdalsmuseet en helt unik bygning blant sine gamle museumsbygg. Danserestauranten er fremragende arkitektur fra 1960-tallet med høy kvalitet, og var i sin tid en viktig møteplass og anerkjent scene. Dansefestkulturen er en del av vår nyere historie, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fredningsmarkeringen fredag 29. september arrangeres av Anno Glomdalsmuseet og Riksantikvaren, og er åpen for alle interesserte.

Danserestauranten i Elverum
Danserestauranten ble tegnet i 1957 av arkitektfirmaet Vesterlid og Østerhaug og sto ferdig oppført i 1960. Oppdragsgiver var Glomdalsmuseet. Anlegget var planlagt og bygget som en utendørs dansearena med scene, og innendørs restaurant for sommerbruk.

Ut over 1960- og 70-tallet var det høy aktivitet i Danserestauranten, og det var mange konserter, dansekvelder og show med kjente artister som lokket publikum

- Svært mange av de som var landets toppartister og kjendiser på den tiden, spilte her.  Blant de populære stjernene som opptrådte her var både Jens Book Jensen, Sten & Stanley, Pussycats og gruppen Björn & Benny, Agnetha & Frida, senere kjent som ABBA. Og ikke minst Ole Ivars, som fortsatt holder koken og nå er tilbake for å spille på den gamle dansescenen under fredningsmarkeringen, forteller Ola Mørkhagen, seksjonsleder kulturhistorie ved Anno Glomdalsmuseet.

På det meste hadde Danserestauranten over 20 000 besøkende i sommerhalvåret. Virksomheten ved danserestauranten ble lagt ned i 1982 .

Dansefestkultur
Dansefester var en viktig del av kulturlivet, fritida og det sosiale livet på 1900-tallet. Populærkulturen fra 1960-årene har etterlatt seg betydelige spor på mange felt, men det er sjelden man finner rene formålsbygg for populærkultur som i dette tilfellet. Trolig finnes det relativt få eksempler på dette også internasjonalt.

Fredningssaken er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1