• KN_toppbanner_web2.jpg
    1/1
  • kn-logo.png
    1/1

TRE DAGER I APRIL – 9. til 11. april 1940 var skjebnesvangre dager for Norge. Konge, storting og regjering flyktet fra tyske invasjonsstyrker.

Hamar, Elverum og Trysil ble åsteder for avgjørende hendelser. I en kaotisk situasjon stod Kongen rakrygget og avviste tyskernes krav. «Kongens nei» står som en bauta i norsk historie.


Anno museum ønsker å sette fokus på dilemma, mot og oppbrudd, og knytte hendelsene opp til vår tids utfordringer.

Opptakten til annen verdenskrig

  • dna-plakat.jpg

Etter første verdenskrig mente mange i den vestlige verden at det aldri mer ville bli krig. Etableringen av Folkeforbundet, forløperen til FN, skulle sørge for det. I Tyskland var misnøyen stor etter fredsforhandlingene i Versailles. De fikk skylden for krigen, og mange ville hevne nederlaget.

I slutten av 1920-årene førte finanskrise til stor sosial uro i hele den vestlige verden. Det var høy arbeidsledighet, dårlig økonomi og elendige sosiale kår. I 1933 kom Adolf Hitler til makten i Tyskland. Han lovte folk arbeid og at den urett tyskerne var påført i Versailles skulle rettes opp.

Norge før 9. april 1940

  • hitler.jpg

Norge var nøytrale under første verdenskrig. Mange trodde dette ville holde landet utenfor en ny storkrig. Det utviklet seg en tydelig politisk idé: «det brukne geværs politikk». I tillegg var økonomien dårlig. Alt dette førte til en nedbygging av Forsvaret i mellomkrigstiden, med sterkt reduserte innkjøp av militært materiell, kortere verneplikt og lite øving av soldatene. Norge var derfor fullstendig uforberedt på en krig mot verdens mest moderne militærmakt.

16. februar blir det tyske skipet Altmark angrepet av britiske marinestyrker i Jøssingfjorden. Hendelsen viser at Norge ikke klarer å hevde sin nøytralitet. Adolf Hitler bestemmer seg for å ta kontroll over Norge, for å sikre seg tilgang til havner og kystlinje, og jernmalmtransport via Narvik. 21. februar får general von Falkenhorst oppdraget å planlegge og gjennomføre angrepet på Norge.

7. april

  • Halvdan Koht 1935. Fotograf ukjent. Oslo Museum
    Halvdan Koht 1935. Fotograf ukjent. Oslo Museum

Utenriksdepartementet mottar en melding fra sendemannen i Berlin, om at 15–20 skip hadde lagt ut fra Tyskland natt til 5. april. Diplomaten Gudrun Martius mottar meldingen og tolker det som et angrep mot Norge. Utenriksminister Halvdan Koht sier at det i grunnen ikke er noe å gjøre, for enten er meldingen uriktig, og da er det best å ikke bringe den videre, eller den er sann og da kan vi ikke stanse den tyske flåte allikevel.

8. april

  • Krysseren Blücher til sjøs. Foto: Deutsches Bundesarchiv (CC BY-SA), via Wikimedia Commons.
    Krysseren Blücher til sjøs. Foto: Deutsches Bundesarchiv (CC BY-SA), via Wikimedia Commons.

Etter rapporter om at tyske skip har passert Danmark på vei nordover spør Kong Haakon kommanderende admiral Henry Diesen, om «vor de tyske Skibe var?». Admiralen svarer ikke, men har tidligere på dagen uttalt at målet «måtte være å besette Færøyene og Shetland, eventuelt Island». Kongen ber admiralen om å bringe sine bekymringer til forsvarsministeren.

9. april – Angrepet på Norge

  • Krysseren Blücher er Tysklands nyeste krigsskip, og Hitler blir rasende da den blir senket i Oslofjorden. Foto: Forsvarsmuseet.
    Krysseren Blücher er Tysklands nyeste krigsskip, og Hitler blir rasende da den blir senket i Oslofjorden. Foto: Forsvarsmuseet.


Sent på kvelden 8. april kommer krysseren Blücher inn Oslofjorden sammen med 15 andre tyske krigsskip. De går med slokte lanterner, men den norske vaktbåten Pol III oppdager dem ved Færder og angriper. Vaktbåten blir uskadeliggjort av tyskerne. Kaptein Leif Welding Olsen blir den første som mister livet under tyskernes angrep på Norge.

Vaktbåten greier å varsle med lyssignaler, og meldingen når kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen. Der klargjøres kanonene, og når Blücher er på 1400 meters hold gir obersten ordre om «ild». Skipet blir truffet og tar fyr klokken 0421. I tillegg blir båten pepret med skyts fra fastlandet. Blücher driver videre, men treffes av to torpedoer og synker klokken 0621. Spesialstyrken som skulle til Slottet for å ta Kongen, er satt ut av spill.

Togreisen

Klokken 0430 overleverer den tyske sendemann Curt Bräuer et krav til utenriksminister Halvdan Koht om at Norge skal samarbeide med tyskerne. Regjeringen sier nei. Stortingspresident Carl J. Hambro bryter inn i regjeringens møte, og krever at den og kongefamilien flykter fra Oslo.

  • nr1.png


Det første Nei – Oslo, 9. april kl. 0430

Hitlers sendemann Curt Bräuer kommer til regjeringen med tyskernes ultimatum om overgivelse til de tyske styrker. Regjeringen svarer nei til ultimatumet. Kongen blir informert over telefon og samtykker i avslaget.


  • Hambro, fylkesmann Knut Nordanger og politimester Reidar Beichmann tar imot kongefamilien på Hamar stasjon. Foto: Fotograf Normann/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    1/1
    Hambro, fylkesmann Knut Nordanger og politimester Reidar Beichmann tar imot kongefamilien på Hamar stasjon. Foto: Fotograf Normann/Domkirkeoddens fotoarkiv.
  • Stortingspresident Carl Joachim Hambro etter stortingsmøte i Festiviteten 9. april 1940.
    Stortingspresident Carl Joachim Hambro etter stortingsmøte i Festiviteten 9. april 1940.

Klokken 0723 drar et ekstratog fra Oslo til Hamar. I toget er kongefamilien, deler av hoffet, regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og departementsfolk. Koht forteller frammøtte journalister at de drar til Hamar. Meldingen går ut på radio.

Statsminister Johan Nygaardsvold og stortingspresidenten har kjørt bil og møtes på Hamar stasjon. Nygaardsvold er fortvilet. Han har ønsket å holde Norge nøytralt og ber Hambro overta som statsminister, men Hambro avslår.


Festiviteten

På Festiviteten i Hamar samles regjeringen og 104 stortingsrepresentanter til møte klokka 1230. Det vanskelige spørsmålet er tyskernes ultimatum. Mange vil gi etter.

Regjeringen skriver sin avskjedssøknad til Kongen. Nygaardsvold tar søknaden med til Sælid gård, der kongen er.


  • Hamar blir hovedstad for en dag, da Stortinget blir satt på Festiviteten i Hamar 9. april. Foto: Karl K. Kleppe/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    1/1
    Hamar blir hovedstad for en dag, da Stortinget blir satt på Festiviteten i Hamar 9. april. Foto: Karl K. Kleppe/Domkirkeoddens fotoarkiv.
  • nr2.png


Det andre Nei – Hamar,
9. april kl. 1430

Statsminister Nygaardsvold ankommer Sælid gård med regjeringens avskjedssøknad. Kongen avviser søknaden litt senere.

Kongen reiser med Kronprinsen til Festiviteten der det innkalles til kriseråd. Kongen meddeler at søknaden ikke kan innvilges.

Under det andre stortingsmøtet klokken 1830 kommer meldingen om at tyske fallskjermjegere er på veg. Et nytt tog settes opp og representantene drar fra Hamar. Samtidig proklamerer NS-leder Vidkun Quisling over radio at han har dannet regjering.


 
 

 
 

Kongefamilien på Hamar

Kongen er svært sliten når han ankommer Sælid gård, og legger seg for å hvile. Hvilen blir kort på grunn av krisemøtet i Festiviteten, og først klokken 1930 er Kongen og Kronprinsen tilbake på gården.

Kongefamilien er halvveis i middagen da politimesteren ringer med beskjed om at regjeringen har reist fra Hamar. Det blir et brått oppbrudd fra middagsbordet. «Får vi ikke dessert heller?» spør prinsesse Astrid. Prinsessene klynger seg rundt foreldrene og begynner å gråte. Prins Harald sover og blir båret ut i en av bilene som skulle ta dem til Elverum. Vertinnen, Sigrid Sæhlie, beklager overfor kongen at oppholdet ble så kort. Da sier kong Haakon:

«Jeg er glad for Deres skyld over at det blir kort. Det er farlig for Dem nu, frøken Sæhlie.»

  • Vertinne Sigrid Sæhlie er svigerinne til kommandanten på
Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen.
Foto: Christian Grundseth/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    Vertinne Sigrid Sæhlie er svigerinne til kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen. Foto: Christian Grundseth/Domkirkeoddens fotoarkiv.

Like etter at kongefamilien hadde forlatt gården, begynte telefonen å kime.

«Kan jeg få tale med Hans Majestet?»

«Kan jeg få snakke med kronprinsen?»

De som ringte, ville ikke si hvem de var og spurte om hvor kongefamilien hadde reist. Sigrid Sæhlie hørte at flere ikke hadde norsk som morsmål, og svarte alle med knappe svar:
– De er ikke her. Adjø.
En av innringerne presenterte seg som kongens sjåfør.
– Å nå, svarte Sæhlie iskaldt, og la til:
– Men når De det er, vet De vel hvor kongen er. Adjø!

Sitat, Kongens Flukt, Kagge Forlag 2016


Tyske fallskjermjegere er ute etter konge og regjering. På Stangebrua møter de tre unge, norske menn. Se Arne Hjort Sørensen fortelle sin historie.




Kongefamilien skiller lag

Det blir en lang biltur fra Hamar til Elverum for kongefamilien. Klokken 2130 ankommer følget Gaarder gård i Elverum. Hvilen blir ikke lang, for tyskerne er på veg. De må reise enda lenger øst for å komme unna. Kronprinsesse Märtha og barna forlater Gaarder først. Avskjeden er vanskelig. De vet ikke når, eller om, familien vil se hverandre igjen. Märtha, som er svensk prinsesse, vil lett komme inn i Sverige.

Hun og barna krysser grensen ved Støa i Trysil klokken 0050. Med Prins Harald i Sverige er arvefølgen til Norges trone reddet. Kongen og Kronprinsen ankommer Nybergsund i Trysil klokken 0300.

  • Staselige Gaarder gård ligger sentralt i Elverum og blir valgt som skjulested for de kongelige før de skiller lag og flykter videre. Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.
    1/1
    Staselige Gaarder gård ligger sentralt i Elverum og blir valgt som skjulested for de kongelige før de skiller lag og flykter videre. Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.


Kongefamilien skiller lag på Gaarder gård, og vet ikke om eller når de treffes igjen. Se Anne-Birthe Aakran Eek fortelle historien fra gården hun er vokst opp.




Elverumsfullmakten

  • Elevene er sendt hjem og Stortinget har inntatt Elverum Folkehøgskole. Elverumsfullmakten blir til. Foto: ukjent fotograf.
    Elevene er sendt hjem og Stortinget har inntatt Elverum Folkehøgskole. Elverumsfullmakten blir til. Foto: ukjent fotograf.

På Elverum Folkehøgskole er elevene sendt hjem. I gymsalen åpner dagens tredje stortingsmøte klokken 2140. Det vil bli vanskelig å holde Stortinget samlet, og Hambro fastslår at det er «naturlig at Stortinget gir Regjeringen en generalfullmakt til …å ivareta rikets anliggender, … å treffe de nødvendige avgjørelser» inntil Stortinget kan samles igjen.

Dette er Elverumsfullmakten. Fullmakten blir ikke stemt over og gyldigheten har derfor vært omdiskutert. Eksilregjeringen som senere etableres i London, benytter fullmakten for hva den er verdt.

---

År 1940, den 9 april fortsatte Stortinget sitt møte på Elverum. Mötet besluttedes satt for lukkede dörer. Som forhandlingsutvalg til sammen med utenriksministeren – eventuelt å dröfte med de tyske myndigheter en overenskomst, blev oppnevnt Lykke, Mowinckel og Sundby. Regjeringen ble gitt bemyndigelse til opprettelse av tre konsultative statsråder, og presidenten gikk utfra at deri også ligger en bevilgning til å stille til rådighet de nödvendige penger. Presidenten gikk videre ut fra at Stortinget gir regjeringen en Generalfullmakt til –inntil det tidspunkt kommer at presidentskapet i overensstemmelse med regjeringen, innkaller Stortinget til møte igjen å ivareta rikets anliggender med Stortingets fullmakt til å treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må ansees for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid. Presidenten anser det også naturlig at de enkelte grupper, forinnen de drar herfra utpeker hver et par særskilte tillitsmenn som regjeringen kan innkalle til dröftelse, uten at det hele Storting blir innkalt. Som tillitsmenn ble etter forslag fra gruppene oppnevnt Magnus Nilssen, Madsen, Boröe, Getz, Movinckel, Valen, Hanseid og Moseid.

Stortinget ble utsatt til Særskilt innkallelse finner sted.
Møtet slutt.

C. Hambro   J. Böe


Kampene på Midtskogen

  • De ferske gardistene skulle på skytetrening. I stedet blir de kastet
ut i krig. Her, en mitraljøsestilling på Elverum stasjon.
Foto: Erling Auestad/Jan O. Johnsens fotosamling.
    De ferske gardistene skulle på skytetrening. I stedet blir de kastet ut i krig. Her, en mitraljøsestilling på Elverum stasjon. Foto: Erling Auestad/Jan O. Johnsens fotosamling.

På ettermiddagen 9. april mottar sjefen for Østoppland Infanteriregiment i Elverum, oberst Hans Hiort, en telefon fra Quisling. Han titulerer seg som statssjef og gir ordre om «å arrestere marxistregjeringen». Provosert over ordren beslutter Hiort i stedet å yte motstand. Styrker fra Terningmoen og frivillige skytterlagsmedlemmer går i forsvarsstillinger langs Hamarveien fram til Midtskogen. Utenriksminister Koht beordrer tilbaketrekning, antakelig i håp om en diplomatisk løsning. Ordren følges ikke.

Klokken 0210 kjører en tysk styrke på 120 mann inn i den første vegsperringen. Nordmennene åpner ild, som umiddelbart blir besvart. Etter en snau time er kampen over, og norske styrker trekker seg tilbake. Lite ammunisjon, sårede soldater og manglende forsterkninger, gjør at sjefen for den tyske aksjonen, Erich Walther, beslutter å trekke styrken tilbake til Oslo. Tyskerne lykkes ikke i å ta Kongen og regjeringen til fange.


Han er yngstemann i Hans Majestet Kongens Garde. 17 år gammel blir han såret i kamp mot tyske soldater. Se Fredrik W. Seeberg fortelle sin historie.




Kart over trefningen på Midtskogen

  • På Midtskogen var forsvarerne inndelt i tre tropper. 1. gardekompanis tropp lå i stilling frontalt langs alleen og på Midtskogen gård. Troppen hadde to vannavkjølte coltmitraljøser. Kaptein Møystads tropp lå langs og nord for Hamarveien. Troppen lå nært inntil vegen og hadde svake stillinger. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Kaptein Barlinns tropp lå bak den flomstore Terningåa og jernbanelinjen mot sør. Troppen lå i gode stillinger med åpent lende mot fienden. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Ill. Tweed.
    1/1
    På Midtskogen var forsvarerne inndelt i tre tropper. 1. gardekompanis tropp lå i stilling frontalt langs alleen og på Midtskogen gård. Troppen hadde to vannavkjølte coltmitraljøser. Kaptein Møystads tropp lå langs og nord for Hamarveien. Troppen lå nært inntil vegen og hadde svake stillinger. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Kaptein Barlinns tropp lå bak den flomstore Terningåa og jernbanelinjen mot sør. Troppen lå i gode stillinger med åpent lende mot fienden. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Ill. Tweed.

Møtet med Bräuer

  • Kong Haakon og Curt Bräuer på Elverum folkehøgskole
Foto: Ukjent fotograf/Glomdalsmuseets fotoarkiv
    Kong Haakon og Curt Bräuer på Elverum folkehøgskole Foto: Ukjent fotograf/Glomdalsmuseets fotoarkiv

Tyskerne vil forhandle direkte med Kongen. Diplomaten Curt Bräuer sendes til Elverum, og Kong Haakon går med på å møte ham. Kronprinsen må bli igjen i Trysil. På veien til Elverum uttrykker Kongen «en ængstelse for, at man vilde byde ham en regjering Quisling». Kongens bekymring er ikke uten grunn.

Bräuer vil møte Kongen alene, men Kongen nekter fordi det er brudd med norsk konstitusjon. Koht og tre utpekte stortingsrepresentanter skal delta.

Til slutt får Bräuer en innledende audiens hos Kongen. Han vil at Kongen skal godkjenne Quisling som statsminister. Kongen avslår personlig, men vil legge saken fram for regjeringen, som tar avgjørelsen på vegne av nasjonen. Allerede før Kongen drar fra Elverum drøfter han muligheten for å gå av som konge med Koht.

  • nr3.png

Det tredje Nei – Elverum, 10. april kl. 1445

Curt Bräuer ankommer folkehøgskolen, to timer forsinket. Det tyske kravet om å innsette Quisling som statsminister avvises av Kongen. Det endelige svaret på vegne av nasjonen Norge måtte tas av kongen i statsråd. Bräuer ville få endelig melding om utfallet ved oppmøte på Eidsvoll jernbanestasjon klokka 2000.

Statsråd i Nybergsund

Kongen forlanger statsråd straks han ankommer Nybergsund. Det er «Kongen i statsråd» som tar beslutninger på vegne av nasjonen Norge. Det innebærer i praksis regjeringen – Kongen har ikke stemmerett. Etter et kort møte med Kronprinsen innleder Kongen med disse ordene:

På meg er det gjort et veldig inntrykk at ansvaret for de ulykker som kommer over land og folk, hvis kravet avvises, legges på meg. Og det er et tungt ansvar, så tungt at jeg gruer for å bære det. Regjeringen skal ha avgjørelsen, men min stilling er klar. Jeg kan ikke gå med på de tyske kravene.

Kongen vil ikke legge press på regjeringen, men er tydelig på at hvis de sier ja til tyskernes krav, vil han gå av «Fra Norges trone – for meg og mitt hus». Med det sier han at hverken Kronprins Olav eller Prins Harald er aktuelle som erstattere. Kongens klare standpunkt snur stemningen i regjeringen. Bräuer mottar svaret på Eidsvoll klokken 2000. Avslaget blir straks meddelt Berlin.

Trysil, 10. april 1940.
Statsråd hos Kongen. Kronprinsen var tilstede. Statsminister Nygaardsvold samt statsrådene Ystgaard, Hjelmtveit, Lie, Stöstad, Frihagen, Hindahl og Ljungberg mötte. Utenriksminister Koht samt statsrådene Wold og Torp var fraværende. Statsrådet tilrådde Kongen å meddele avslag på det ultimatum som Tyskland i framlagt utkast har stilt om å utnevne major Quisling til Statsminister.

Kongen bifalt Statsrådets tilråding.

Haakon
Johan Nygaardsvold          B. Rolstad


  • nr4.png

Det fjerde Nei – Trysil, 10. april kl. 1845

Statsråd avholdes på turisthotellet i Trysil. Kongen viderefører til regjeringen det han har svart Bräuer i Elverum og sier at han ikke kan gå med på de tyske kravene om å stoppe militær motstand og å utnevne Quisling til statsminister. Skulle derimot regjeringen være av en annen oppfatning på vegne av nasjonen Norge ville Kongen abdisere (gå av). Avstemningen støtter Kongens syn.


Odd Hemstad (22) blir kalt ut i krigen og må forlate familien. Peder Holen (12) oppdager tyske bombefly og bidrar til varsling fra telefonsentralen i Tørberget. Se Hemstad og Holen fortelle sine historier.



 

Bombingen av Nybergsund

  • Kongen og Kronprinsen på flukt, fotografert av en hotelldirektør
som kom med bud fra Kronprinsessen i Sverige.
Foto: Johan Klüver. De Kongelige samlinger.
    Kongen og Kronprinsen på flukt, fotografert av en hotelldirektør som kom med bud fra Kronprinsessen i Sverige. Foto: Johan Klüver. De Kongelige samlinger.

Etter «Kongens nei» forlater Tyskland den diplomatiske linjen. Luftvåpenet (Luftwaffe) får i oppgave å tilintetgjøre konge og regjering i Nybergsund. Elverum skal også bombes.

Helt tilfeldig er statsråd Hjelmtveit på telefonen til Tørberget telefonsentral da de første bombeflyene passerer over. Helene Sveen på sentralen varsler om flyene, og Hjelmtveit slår alarm i Nybergsund. Alle blir evakuert ut i et skogholt. Kongen, som de andre, kryper sammen i snøen. Mirakuløst nok blir ingen alvorlig skadet eller drept.

Luftwaffes kveldsrapport sier at seks store og seks små hus i et veikryss gikk opp i flammer, og at stedet var uten livstegn. Fallskjermkompaniet som skulle ta gjenlevende til fange, får ordre om å snu. Den feilaktige rapporten redder Kongen og regjeringen.

11. april – Krigens herjinger

Samtidig som Nybergsund bombes, blir Elverum sentrum nær jevnet med jorden. Adolf Hitler er rasende over tapet av Blücher, fallskjermjegernes mislykkede raid mot Midtskogen, og ikke minst Kong Haakons nei til samarbeid med tyskerne. Etter et mindre angrep på formiddagen, settes 19 bombefly inn kl. 1715.

35 personer blir drept. Mange blir skadet.

Terrorbombingen av Elverum bærer preg av å være en hevnaksjon. Kongen får rett.

«… at ansvar på de ulykker som kommer over land og folk, hvis kravet avvises, legges på meg. Og det er et tungt ansvar, så tungt at jeg gruer for å bære det.»

  • Elvarheim går opp i flammer. Elverum sentrum terrorbombes den 11. april 1940.
Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.
    1/1
    Elvarheim går opp i flammer. Elverum sentrum terrorbombes den 11. april 1940. Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.


Etter bombingen sykler Rolf Henrik Rasch inn til Leiret for å se etter faren Oscar. I kapellet finner han først farens strikketrøye – så sin far.





Leiret brenner.




- - -


Del 2 av utstillingen forteller om bombingen av Elverum, og hvordan krigen rammet enkeltmennesker. 


Dette vil innarbeides i nettutstillingen så snart som mulig.