Hopp til hovedinnhold

Anno Norsk skogmuseum 2022

Norsk skogmuseum i Elverum er et populært besøksmål for alle aldersgrupper, det ligger ved Glomma, med store uteområder og spennende utstillinger. Museet er kjent for De nordiske jakt- og fiskedagene, Fluefiskedagene og et allsidig skoletilbud.

  • Fra Norsk skogmuseums såkalte A-magasin. Dette magasinet ligger i underetasjen i museumsbygningens eldste del, som sto ferdig i 1970-71. Rommet har ei grunnflate på cirka 600 kvadratmeter Etter at museumsbygningen ble utvidet tidlig i 1990-åra fikk den ytterligere et 225 kvadratmeter stort magasin, samt et kjølemagsin på 50 kvadratmeter. Siden den gangen har det stort sett vært uutstilt skogbruksmateriell som har vært oppbevart i A-magasinet, mens gjenstander knyttet til museets øvrige hovedtemaer - jakt, fangst og ferskvannsfiske har ligget i det noe mindre magasinet (C) i den noe nyere delen av bygningen. I kjølemagasinet (B) oppbevares hovedsakelig tekstiler og taksidermipreparater, som dermed har hatt forholdsvis god beskyttelse mot skadedyr. Ved årsskiftet 2021-2022 fikk Skogmuseet og de øvrige Anno-museene et nytt bevaringssenter med fellesmagasiner ved Glomdalsmuseet på den andre sida av Glomma. Gjenstander som skal avleveres dit skal revideres - de skal gjenfinnes, inspiseres og strekkodemerkes, samtidig som innholdet på de digitale gjenstandspostene sjekkes og kompletteres, om nødvendig med fotografier - før de kan avleveres til fellesmagasinet. På Skogmuseet besto gjenstandsdatabasen, da dette arbeidet startet av cirka 14 000 gjenstandsposter. På grunn av et etterslep av uregistrert materiale og nye aksesjoner er det sannsynlig at antall poster vil øke til over 15 000 i løpet av den fire-fem år lange perioden det stipuleres at revisjonsarbeidet vil pågå. Ettersom museenes databaseprogrammer har gått fra å være regisetre med plasseringsinformasjon til å bli en allment tilgjengelig kanal med formidlingspotensial (Digitalt museum) framstår mange av Skogmuseets gjenstandsposter som knappe og ufullstendige. Noe av den informasjonen museet burde hatt om dette materialet gikk tapt på grunn av tidligere museumsfolks manglende årvåkenhet i aksesjonsfasen, da det enda var mulig å stille spørsmål til mennesker som hadde hatt en relasjon til de avleverte gjenstandene. Noe relevant informasjon kan likevel gjenvinnes, men mengdeutfordringene i revisjonsprosessen begrenser ambisjonene i dette arbeidet. Dette fotografiet viser en del av Norsk skogmuseums uutstilte motorsager og tilleggsutstyr til slike sager. Mannen som besiktiger dem er etnologen Bjørn Bækkelund. Han ble ansatt på Skogmuseet i 1997 og som ti år seinere ble leder for den museumsfaglige delen av virksomheten ved museet. Bækkelund har gjennom alle sine år ved Skogmuseet vært opptatt av å heve standarden på gjenstandsdatabasene.
    1/1
    Revisjonsarbeidet fortsatte i 2022. Her arbeider konservator Bjørn Bækkelund med motorsagsamlingen. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210111852770

Norsk skogmuseum har et nasjonalt ansvar for å fortelle historien om skog, skogbruk og skogsindustri, men også om utmarksnæringene jakt, fangst og fiske. Klevfos industrimuseum og Sørlistøa fløtermuseum er en del av Norsk skogmuseum.

Organisasjon og samarbeid

Til tross for driftsbegrensninger og delvis nedstenging, fremstår 2022 som et tilnærmet normalår hva angår produksjon og besøk. Også aktivitet i form av nyskaping har vært stor. Etablering av felles Publikumsseksjonen med Anno Glomdalsmuseet har vært et synlig tiltak og bidrar til at de to museene nå har felles støttetjenester. Målet er økt fleksibilitet, kapasitet og tilgang til kompetanse.

Strømforbruk, -pris og kostnader kom i fokus andre halvår. Skogmuseet har høyt strømforbruk pga gamle systemer, lav andel fjernvarme, store arealer og krevende utstillinger. Dramatisk økte strømpriser synliggjorde behovet for ENØK-tiltak, som falt sammen ned nødvendig reparasjon av tak. En annen bygningsmessig utfordring i 2022 var påvisning av skjeggkre, et papirspisende insekt, som har ført til en bekjempelse som vil pågå i flere år.

Reiselivsutvikling er i fokus, bl.a. gjennom nettverkssamarbeid innenfor Reisepuls Innlandet om mat-, natur- og kulturhistoriske opplevelser. Koieutleie på egen grunn ble utprøvd. Kurs- og konferanseaktiviteten er under utvikling, med vekt på bedre fasiliteter og tilrettelegging for fagkonferanser.

På tampen av året kom meldingen fra Miljødirektoratet om at Anno Norsk skogmuseum er autorisert som Besøkssenter for skog, som det første i landet. Dette vil generere formidling og kompetansebygging som vil gagne det samlede fagmiljøet i og rundt museet.

Klevfos Munch / Klevfos industrimuseum

Edvard Munch, født i Løten, har vært et satsningsområde for både kultur og næring i regionen i mange år. Verdenskunstneren Munch ble født på gården Engelaug og hans livsløp og kunstneriske utvikling har dype røtter i Ådalsbruk, Løten og Hamarregionen. En mulighetsstudie, gjennomført i samarbeid med fylkeskommunen og Løten kommune, danner grunnlaget for et forprosjekt, hvis mål er et nybygg på Klevfos industrimuseums område, dedikert Edvard Munch.

Nybygget skal kombinere behov og funksjoner for Munch-satsingen og Klevfos som industrimuseum og kulturminne. Forprosjektet omfatter bl.a. skisseprosjektering med rådgivende arkitekt og rådgivende ingeniør bygg, en overordnet konseptbeskrivelse og et utkast til reguleringsplan. Prosjektets neste og avgjørende fase vurderes nå av prosjekteierne Løten kommune og Anno.

Det har samtidig blitt utført sikring og vedlikeholdsarbeider på fabrikkbygningen i henhold til plan, utformet gjennom Kunnskapsprosjektet, støttet av Riksantikvaren og fylkeskommunen. Nytt av året er delprosjektet Vannets veier, som kartlegger dreneringsbehov rundt bygningen. En tiltrengt gangbro over Svartelva er også etablert.

Publikumsseksjonen

Publikumsseksjonen ved Anno Norsk skogmuseum og Anno Glomdalsmuseet ble en ny, sammenslått seksjon fra 1. april 2022. Avdelingens arbeidsoppgaver består av billettsalg, booking, kiosksalg, museumsbutikker, Kafe Anno, husdyrrøkting om sommeren, Turistinformasjonen i Elverum og vertsoppgaver ved alle arrangement.

Kristin Jobraaten ble ansatt som seksjonsleder for Publikumsseksjonen. Seksjonen har i 2022 bygget en ny og felles kultur, og lagt til rette for vekst og videre utvikling. I høysesong var økt omsetning i fokus, samt å kvitte oss med gamle varer. I løpet av høsten gav store konferanser med over 100 gjester oss muligheten til å teste ut både nye matretter og avdelingens evne til å håndtere logistikken knyttet til dette.

Flere i avdelingen har byttet arbeidssted og arbeidsoppgaver. Enkelte arbeidsoppgaver er samlet på en eller flere personer, mens andre er blitt felles eie. Nytenkning og idemyldring sto på agenda på vei inn i det nye året.

I løpet av 2022 ble samarbeidet med Anno Klevfos industrimuseum forsterket, og publikumsseksjonen sto for vaktlister, bemanning, butikk og kafe på Klevfos sommeren 2022. Samarbeidet videreutvikles i 2023.

  • Del av Andråsaga på Norsk skogmuseum, fotografert etter restaureringsarbeid høsten 2022. Fotografiet er tatt fra den sida av underbygningen som vender inn mot elveskråningen, med utsikt mot vassdraget i bakgrunnen. Vi ser bygningen fra den ytre mot den øvre enden. De elementene som her framstår med lyse overflater ble fornyet i forbindelse med restaureringsprosjektet - se teksten nedenfor. 

Andråsaga sto opprinnelig ved elva Ana, øverst i det såkalte Sagfallet, i det bratte terrenget på østsida av Storsjøen i Ytre Rendal. Da Norsk Skogbruksmuseum tidlig i 1960-åra startet arbeidet for å innlemme ei oppgangssag i friluftsmuseet i Elverum var dette et av flere alternativer museumsbestyrer Tore Fossum arbeidet med. Da var det om lag 40 år siden Andråsaga hadde vært i bruk, og den sto til nedfalls i et fuktig lokalmiljø ved Ana. Også de andre alternativene museet hadde var konstruksjoner i framskredet forfall. Andråsaga ble antakelig valgt dels fordi transporten fra Rendalen til Elverum var overkommelig, dels fordi museets daværende styreleder hadde gode relasjoner til eierne. Særlig de nedre delene av saga var imidlertid så råteskadde, at mye av trevirket måtte erstattes av nye materialer. Huset ble demontert i 1963 og gjenoppbygd på museet, i elveskråningen på østsida av Klokkerfossen, i 1964. Også der har den vært eksponert for tærende naturkrefter. Vasshjulet på fotografiet er en kopi som ble lagd av museets vaktmestere i 1988. Samtidig sørget de for å heve betongpilarene bygningen kviler på. Disse støpte fundamentene fulgte ikke vegglinjene slik de burde ha gjort, men hevinga av konstruksjonene kom tross alt vel med under storflommen i 1995. Den laftete svillramma som bærer den ytre delen av bygningen ble fornyet av restaureringshandverkerne Arne Pedersen, Morten Pedersen og Roald Renmælmo i 2002. De hadde planer om å fortsette arbeidet i overliggende konstruksjoner, men greide ikke å finansiere dette. Den videre restaureringa ble derfor satt på vent i 20 år. Høsten 2022 var det tømreren Knut-Arild Nordli som arbeidet med bygningen. Han måtte konstatere at den høye, åpne bygningskonstruksjonen hadde eksponert toppstokkene i den fine svillramma Pedersen-karene og Renmælmo hadde tømret i 2002 for mye slagregn. De øverste stokkene på langveggene var råtne på oversidene. Nordli valgte å telgje og høvle dem ned til han fant frisk ved og legge på nye toppstykker av kjerneved av furu. Sammenføyningene ble innsmurt med nybrent tretjære. Nordli satte også opp igjen skråbånd av den typen som ble fjernet i 2002 med sikte på at de skulle ha blitt remontert i 2003. Videre skiftet han midlertidige kabber som hadde båret ytterendene av tømmerkassa under den øvre delen av saghuset siden 2002. Han skiftet også en del råtne komponenter i tømmerkassa, og sørget for at påspikrete «plankeavstivninger» i denne delen av konstruksjonen ble erstattet av vertikalstilte labanker, slik det er grunn til å tro at de som brukte saga i Rendalen ville gjort. Akslingen med vasshjulet, som hadde glidd ut av stilling, ble jekket tilbake i riktig posisjon. Etter planen skal Nordli fortsette restaureringsarbeidet med tiltak i den øvre delen av saghuset i 2023. 

Se også SJF-B.0032 i Norsk skogmuseums bygningsdatabase.
    1/1
    Del av Andråsaga på Norsk skogmuseum, fotografert etter restaureringsarbeid høsten 2022. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210111806027

Museumsfaglig

Også i 2022 har det museumsfaglige arbeidet ved Norsk skogmuseum vært preget av Anno-museenes samlingsrevisjonsprosjekt. 2 651 gamle gjenstandsposter er gjennomgått og oppdatert etter besiktigelse av objektene.

Ved utgangen av 2022 inneholdt Norsk skogmuseums database for kulturhistoriske gjenstander 14 971 hovedposter, en økning på 103 siden forrige årsskifte. Kunstdatabasen telte ved årsskiftet 198 objekter en tilvekst på 18 objekter i 2022. Antallet naturhistoriske gjenstander er stadig 1 450.

Fotodatabasen har hatt en beskjeden tilvekst, 1 136 poster. Bare snaut 70 prosent av Skogmuseets 41 949 registrerte fotografier har digitale bildevedlegg, og en stor del av disse er bare tilgjengelige for publikum i lavoppløst form. Følgelig har det vært investert mye tid og kompetanse i å heve kvaliteten på de bildene som tilbys publikum via DigitaltMuseum, og på å utstyre fotopostene med tekstinformasjon.

Norsk skogmuseum, Sørlistøa fløtermuseum og Klevfos industrimuseum har fortsatt 67 antikvariske bygninger – 79 dersom fabrikkomplekset på Klevfos underdeles i avdelinger. På Skogmuseet er det lagt nytt tak på uthuskomplekset fra sagbruksarbeiderboligen Solgård, underbygningen på Andråsaga er restaurert og utedoen ved Fossheimkoia har fått nye svillstokker. I september hadde Anno-håndverkerne dugnad i Sørlistøa, der det ble gjort forfallsbremsende tiltak på flere bygninger.

Norsk skogmuseum forvalter fortsatt cirka 800 hyllemeter privatarkiv med emner fra museets temafelt. Tilveksten i 2022 har vært på cirka 1 hyllemeter. Kataloginformasjon om cirka 90 arkiver er tilgjengeliggjort via den landsdekkende arkivdatabasen Arkivportalen. Museet har inngått avtale med Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark om overtakelse av deres samling på cirka 300 hyllemeter i løpet av kommende toårsperiode. Vårt fagmiljø er representert i ei gruppe som arbeider med ny privatarkivplan for Innlandet.

Formidling og arrangementer

Etter å ha vært nedstengt åpnet museet igjen for fullt i mars 2022. Det ble et aktivt år etter åpning.

I mai arrangerte vi fluefiskedagene med mange aktiviteter for de fiskeinteresserte. Det var også knyttet stor spenning til vårt nye arrangement i juni; Fløterfestivalen med VM i tømmerfløting. Dette er et innholdsrikt konsept med fokus på skog og tømmerfløting, og med aktiviteter også tilrettelagt for barn. 11 lag deltok i konkurransen, og øvelsene foregikk både i vann og på land. Arrangementet ble besøkt av ca. 600 personer og står på agendaen også for 2023.

I august var det klart for De Nordiske jakt- og fiskedager, etter to år uten. Dette er vårt største arrangement. Det ble flotte dager med værgudene på vår side, mange aktiviteter, ca 200 utstillere og et totalbesøk på ca 27 000. Dette er en liten økning i forhold til besøket i 2019. Ingen tvil om at jakt- og fiskedagene fortsatt er noe publikum setter pris på.

Vi arrangerte barnas dag med 1 100 besøkende i november og juleverksted i desember med 500 besøkende.

Museets naturskole tilbyr formidlingsopplegg til barnehager, grunnskolen og videregående skoler. Deltagelsen har vært svært god og 17 092 elever har deltatt på naturskolen i 2022. Naturskolen er åpenbart en viktig arena for skoleelevene.

Gjennom sommeren har vi også hatt mye formidling og ulike aktivitetstilbud utendørs. Mange utstillinger og tilrettelagt informasjon har blitt utformet og vært til glede for de besøkende. Vi registrerer også økt formidling av våre tema til grupper, bedrifter og pensjonister.

  • Bilder viser to mann og kvinne  fra Glommen/Mjøsens lag bærende på en tømmerstokk under VM i tømmerfløting 2022
    1/1
    Fløterfestivalen og VM i tømmerfløting ble i 2022 arrangert av Anno Norsk skogmuseum for første gang. Ali Suliman/ Anno museum

NVEs museumsordning

NVEs Museumsordning som er en godt integrert del av virksomheten ved Norsk skogmuseum. Arbeidet strekker seg fra dokumentasjon, formidling til utstillingsproduksjon.

I NVEs museumsordning har det vært bra aktivitet. I februar ble utstillingen «Kraft til enhver pris» åpnet. Utstillingen handler om det store energiskifte fra fossil til fornybar energi. Den formidler kunnskap om både vannkraft og vindkraft, stiller spørsmål til leseren og tar opp ulike dilemmaer.  Det har også blitt arbeidet aktivt med nettstedet Kraftlandet.no, som formidler kulturhistorie innenfor vassdrags- og energifeltet.

Sørlistøa fløtermuseum

Sørlistøa fløtermuseum har holdt åpent for publikum i helger i sommersesongen med tilbud om omvising og servering. I starten på sesongen fant den årlige friluftsgudstjenesten sted og i august ble det gjennomført tre dager med pedagogisk skoleopplegg for elever i Åmot.  

Om bord i Trysilknut ble restaureringsarbeidet som har pågått i styrhus og salong ferdigstilt. Båten ble sjøsatt i slutten av juni, men mangel på skipper førte til at det ble få passasjerturer denne sommeren. Under sommerstreffet i Søre Osen deltok båten med innleid skipper fra Venneforeningen til MS Storsjø.

I midten av september var bygningsverngruppa i Anno på Sørlistøa i tre dager. Under denne dugnaden ble det gjort viktige restaurerings- og vedlikeholdstiltak på mange av bygningene. Nytt tak ble lagt på administrasjonshytta, det ble fjernet masser for å bedre dreninger rundt flere bygg, hogd skog, lufting under gulv i fløterkoia og flere mindre tiltak ble utført.

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 2