Anno Norsk utvandrermuseum 2022

Norsk utvandrermuseum har i 2022 hatt tre fast ansatte, Kari Fuglesang, Inger-Maren Slagsvold og Terje Mikael Hasle Joranger.  Joranger var også Anno museums representant i styret i Sandbeckstiftelsen. Fra 1.8.2022 fikk Terje Joranger endret sin stilling fra avdelingsdirektør til fag- og forskningsdirektør med et overordnet faglig ansvar for Norsk utvandrermuseum. Museet inngikk samtidig et samarbeid med Anno Domkirkeodden, der avdelingsdirektør Per Øyvind Riise ved Anno Domkirkeodden fikk ansvaret for den samlede driften ved de to museene.

Staben ved Norsk utvandrermuseum har i 2022 hatt to medarbeidere på arbeidstiltak, lønnet av NAV. Den førstnevnte har deltatt med registrering av amerikabrev og har ellers bidratt noe med å skrive tekster om gjenstander ved museet som månedlig legges ut på museets hjemmeside.  Sistnevnte har registrert en samling ved museet, har bidratt ved flere av museets aktiviteter og har ellers vært sysselsatt med forefallende arbeid. Vedkommende sitt arbeidsforhold ved museet ble avsluttet i slutten av 2022.

Tidligere ansatte ved museet som er gått over i pensjonistenes rekker har vært engasjert ved museet i kortere perioder. Liv Aunan Botten, pensjonert og tidligere ansatt ved museet, har bidratt som kafévert og ellers hjulpet til på flere aktiviteter i løpet av året. Anton Heil har arbeidet som omviser på museet i sommersesongen.

Revisjon og registering av gjenstandssamlingen er en prioritert oppgave i Anno, og sånn også ved Utvandrermuseet. Det siste året har det imidlertid ikke vært ressurser til å jobbe så mye med dette som har vært ønskelig og planlagt.

I tillegg til koronapandemien har den økonomiske situasjonen i Anno påvirket omfanget av aktiviteter ved museet i 2022. Den økonomiske situasjonen i Anno ble forverret i 2021 sammenlignet med foregående år, blant annet på grunn et underskudd i Annos budsjett og siden det ikke er overført koronamidler fra Kulturdepartementet som i 2020. Anno museum har derfor nedfelt et behov om større inntekter, noe som bl.a. har ført til et krav om at aktiviteter ved museene må gå i overskudd. Dette har ført til at museet må være bevisste på at arrangementene bør gå i overskudd. Strømkrisen i 2022 førte til ytterligere utfordringer for den økonomiske situasjonen ved ANNO museum. ANNO fikk økonomisk kompensasjon på til sammen 1 million kroner for de tre siste månedene i 2022. Det ble også bestemt å gjennomføre ENØK-tiltak, og som ledd i dette flyttet staben ved ANNO Domkirkeodden, med unntak av Uteseksjonen, inn i ANNO Norsk utvandrermuseum sitt hovedbygg 1. desember. Etter planen skal staben ved de to museumsavdelingene være samlokalisert ved Utvandrermuseet fram til mars 2023.

Koronapandemien slapp taket utover våren i 2022, og restriksjonene ble gradvis opphevet. Det ble arrangert flere aktiviteter ved museet i løpet av våren sommeren og høsten 2022. Samlet sett har flere nye aktiviteter for barn og unge, utstillingen Opphavstegn og undervisningsopplegg for grunnskole og videregående skole bidratt til et stort løft for museet. De gode erfaringene har skapt et godt grunnlag for et positivt omdømme for museet og for å øke besøkstallet i framtida.

Kontakten som museet oppretter med lokale skoler og foreninger er derfor et viktig ledd i museets ambisjon om å få flere besøkende. Museet ønsker å fortsette arbeidet med å nå yngre besøksgrupper, og i januar 2022 ble det sendt ut brev til videregående skoler i Innlandet fylke med tilbud om flere undervisningsopplegg som museet har utarbeidet. På grunn av vanskeligheter med å skaffe felles transport fra skolene, tilbød museet også å besøke skoler med undervisningsopplegget. For å avgrense besøket, ble det satt av tid for besøk i mars-april og i september-oktober. Flere klasser fra videregående skoler, først og fremst fra regionen, benyttet seg av tilbudet. Utenom sesongen har staben tatt imot besøkende og grupper etter avtale og i henhold til smittevernreglene.

Sammen med syv andre kulturinstitusjoner i Hamar og Stange deltok Norsk utvandrermuseum 25. mai på det årlige kulturarrangementet MuseumsNATT. Museets fokus var denne gangen på Ingeborg Refling Hagens diktning og de vanskelige og underkommuniserte sidene ved den norske utvandringshistorien.

I april ble filmen John – Den siste norske cowboy regissert av Frode Fimland vist i Den norske utvandringens minnekirke på museet. I august hadde museet dessuten førpremiere på filmen Utvandrerne regissert av Erik Poppe der regissøren selv holdt en innledning. Et tv-team fra NRK Innlandet hadde innslag om åpningen. Ved begge anledninger møtte i underkant av hundre personer, noe som ga mye positiv reklame for museet.

Ingvalson’s Café var åpen i første etasje i Bjorgohuset hver torsdag til søndag i to måneder i sommersesongen. Det var omvisning på museet disse dagene. Norsk utvandrermuseums venner og Sons of Norway har stått for kafésalget. De har lagt ned et stort arbeid, og kaféen var godt besøkt. Utstillingen om Leonhard Seppala og prosjektorvisningen av arkivbilder i Sacquitnelåven ble stående fra årene før.

Museet inngikk i 2021 et samarbeid med Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim om å oppføre musikkspillet Je vil hematt. Konsertforestillingen på museet ble avlyst på grunn av begrensninger knyttet til koronapandemien, men deler av verket ble oppført i Utvandrerkirken på museet på Museumsnatt 2022 i samarbeid med Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim.

I august hadde Jønsberg videregående skole Bli kjentdag for elever på Påbygg på museet. Arrangementet har vært holdt på museet siden 2019. Omkring 60 elever og flere lærere var i kirken og fikk en forelesning om koblingen mellom inn- og utvandring. Lærerne arrangerte natursti, grilling og leker på museumsområdet. Den 31.10. arrangerte museet for andre gang Halloween på museet med fokus på småbarnsfamilier. Frivillige fra venneforeningen og Sons of Norway deltok på arrangementet, som ble en suksess.

Den tyrkiske ambassadøren, hans kone og stab på tre personer besøkte museet i desember og hadde et godt møte. Ambassaden vil formidle kontakt med tyrkiske innvandrermiljøer i Norge. Kontakten mellom museet og innvandrermiljøer er relevant for museets fokus og bidrar til en utvidelse av museets kontaktflate.

En av de ansatte har ansvar for tilsyn av de antikvariske bygningene på museet. Han hadde en befaring av museets antikvariske bygninger våren 2022 og har hatt et samarbeid med bygningverngruppa i Anno museum. Av museets åtte bygninger er seks innen tiltaksklasse 2, de resterende innen tiltaksklasse 1.

Museet er omgitt av tre utbyggingsprosjekter. Det ene omfatter en utbygging av Kåterudjordet i øst i regi av Handelsbygg Stange, i løpet av året overført til Karl Erik Rimfeldt. På Kåterudjordet startet utbygger opp arbeid våren 2022, og området har vært preget av anleggsarbeid resten av året. Sør for Norsk utvandrermuseum ligger Drengestua helsetun der Stange kommune har planlagt interkommunal legevakt, ambulansestasjon og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Prosjektet er lagt på is, og det har derfor ikke vært noen utvikling i løpet av året. Det tredje utbyggingsprosjektet gjelder Åkersvika hageby, også i regi av Stange kommune, et regulert område vest for museet. Det er viktig for museet å inngå som en ressurs i nærområdet og at museumsdriften ikke blir hemmet av utbyggingsplanene. Museet har hatt en god dialog med Stange kommune i løpet av året.

I 2022 har museet fortsatt satsingen på å bygge nettverk og å gjøre museet mer kjent for et større publikum både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Museet har gjort en viktig rolle med å promotere museet på sosiale og lokale medier, noe som har resultert i et stort antall treff fra publikum. I løpet av året er flere personer knyttet til museet gjennom forskjellige prosjekter. I tillegg til antikvariske bygninger, gjenstander og museumsutstillinger har Norsk utvandrermuseum også et stort arkiv og bibliotek. I tillegg til sin nasjonale rolle som museum er Norsk utvandrermuseum også en forskningsinstitusjon med forskerkompetanse. Museet deltar også som part i flere forskningsprosjekter med akademiske institusjoner og andre museer og har en strategi om å utvikle faglige nettverk med institusjoner og fagpersoner i Norge og internasjonalt.

Som et ledd i arbeidet med å heve museets posisjon i samfunnet har Norsk utvandrermuseum tatt en lederrolle for å få til en nasjonal 200-årsmarkering/-jubileum av norsk utvandring i 2025. Staben har planlagt å benytte markeringen til å utvikle og løfte museet. Sentrale arbeidsoppgaver ved museet er derfor renovering av driftsbygget, i første rekke utstillingsarealene i midtfløyen, og opprettelsen av en ny permanent utstilling ved museet.

Museets venneforening og museet har inngått et samarbeid om å arrangere en rekke med temakvelder ved museet fram mot 2025. De første temakveldene ble avholdt i desember.

I forbindelse med 2025-markeringen har Anno museum ved Norsk utvandrermuseum søkt Kultur- og likestillingsdepartementet om midler til å drifte et sekretariat for den nasjonale 2025-markeringen med en stilling ved museet. Dette har så langt ikke ført fram, men en av museets ansatte fungerer som prosjektleder for 2025-markeringen inntil videre. I august ble organiseringen av markeringen styrket ved opprettelsen en styringsgruppe bestående av syv personer ledet av tidligere statsråd og fylkesmann i Rogaland, Tora Aasland. Styringsgruppa består av ressurspersoner som representerer ulike nettverk og har som mandat å arbeide for å fremme utvandrermarkeringen. I mai og november 2022 deltok museet sammen med Anno museums administrerende direktør ved møter i den nasjonale jubileumskomitéen i henholdsvis Oslo og på Mosterøy i Stavanger.

Flere personer har i 2022 bidratt til en utvidelse av museets kontaktnett og også bidratt til en faglig utvikling av museet. Mona Holm fortsatte sitt fireårige doktorgradsprosjekt om transnasjonale kvinnebevegelser innenfor ordningen Offentlig sektor-Ph.D. Fag- og forskningsdirektør ved Anno Norsk utvandrermuseum er biveileder for henne forskningsprosjekt. Det omfatter et samarbeid mellom Institutt for arkeologi, kulturstudier og historie ved Universitetet i Oslo som gradsgivende institusjon og Anno Museum. Mona arbeidet ved Norsk utvandrermuseum ett månedsverk i 2022 og 2023 og vil arbeide i to månedsverk i 2024 og 2025. Som en del av arbeidet, vil hun bistå museet i forbindelse med formidling. Hun har takket ja til å sitte i en referansegruppe for utstillingen, og hennes forskningsfunn vil bli en del av utstillingen.

Miranda Moen, Fulbrightstipendiat fra Minnesota, kom til museet i november 2021 og oppholdt seg der til juli i 2022. Hun jobber med et prosjekt fram til sommeren 2022 om overføring av byggeskikk fra Numedal og Valdres til Minnesota. Miranda bisto museet med omvisning på en temakveld på museet og med gode innspill til renoveringen av hovedbygningen fra sin arkitektbakgrunn.  

I 2022 har bibliotektjenesten ved Hilde Joramo og Anette Danielsen arbeidet med å registrere museets bøker i bibliotektjenestens søkemotor Oria. Anette Danielsen gikk ut i permisjon sommeren 2022, og Hilde har fortsatt arbeidet ut året. Bøkene blir søkbare digitalt, noe som gir publikum innsyn i hvilke bøker som finnes på museet. Tidligere var bøkene plassert alfabetisk i biblioteket, men i forbindelse med registreringen er bøkene plassert emnevis.

Innen FoU har museet deltatt i forskningsprosjektet Folkemuseene i mangfoldige samfunn – Publikums erfaringer med forskjellighet og tilhørighet. Museet deltar sammen med Glomdalsmuseet, Valdresmusea, Randsfjordmuseet, Høgskolen i Innlandet og NTNU. Dette forskningsprosjektet vil studere publikums perspektiv og deres erfaringer med både «tradisjonelle» og «mangfoldige» arrangement i folkemuseer i Hedmark og Oppland (fra 1.1.2020 Innlandet fylkeskommune). Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, og det vil resultere i en antologi som publiseres i 2023. Museet bidrar med en artikkel i antologien.

Museet deltar også i prosjekter som går ut på å formidle kunnskap om nye perspektiver innen norsk utvandringshistorie, som omfatter underkommuniserte og problemfylte sider ved utvandringshistorien. Museet er med i prosjektet Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE) i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, NTNU, Glomdalsmuseet og Randsfjordmuseet. Her skal Norsk utvandrermuseum sammen med de andre museene delta i en av arbeidspakkene og være med å utvikle en utstilling med hjelp av lærerskolestudenter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Det ble høsten 2022 arrangert et seminar med eksterne deltakere ved Høgskolen i Innlandet, og det ble bestemt at Norsk utvandrermuseum skal arrangere feltarbeid vinteren 2023.

Innlandet fylkeskommune bevilget i 2021 stimuleringsmidler til Norsk utvandrermuseum for internasjonalt kulturarbeid i Innlandet for temaet Perspektiver på kulturmøter mellom urfolk og nybyggere i Norden og i USA: En komparativ analyse. Midlene skal gå med til å danne partnerskap med samarbeidspartnere i Europa mot en EU-søknad i programmet Kreativt Europa. Arbeidet fortsatte i 2022. Museet supplerte da de europeiske partnerne med akademiske institusjoner i USA og Canada. Prosessen ble etter hvert for uhåndterlig og komplisert, og partene besluttet å legge samarbeidet på is. Høsten 2022 ble arbeidet med gjenopptatt, denne gangen som Småskalapartnerskap innen EU-programmet ERASMUS +. Her er kriteriet å inngå et samarbeid med én partnerinstitusjon fra et EU-land om en felles tematikk innenfor utdanning og kompetanseutvikling, i tillegg til institusjoner i USA og Canada. Museet arbeider videre med å utvikle partnerskap inn i 2023.

Kunnskap fra prosjektene ovenfor er i første rekke tenkt inn i den nye utstillingen om norsk utvandring ved museet i 2025 og vil slik sett bidra til å heve museets faglige kompetanse. Ved å trekke inn nye og ukjente sider ved norsk utvandringshistorie, herunder hjemvandring og innvandring, vil museet framstå som en seriøs samfunnsaktør og oppfylle sitt samfunnsansvar.

Året 2022 sett under ett førte til en liten oppgang i antall betalende, men en liten nedgang totalt sett når vi legger til gratis besøkende i forhold til året før. Blant annet hadde ikke museet DKS-prosjekt i 2022, noe som førte til en nedgang i grupper barn og ungdom. Likevel hadde museet flere enkeltbetalende voksne og grupper i 2022 i forhold til 2021. Det var sommersesongen og arrangementene høsten 2022 som var utslagsgivende for økningen.

Utviklingen av flere nye aktiviteter for barn og unge, den nye utstillingen Opphavstegn, undervisningsopplegg for ungdomsskolen og den videregående skolen er positivt for museet. Staben ønsker derfor å fortsette med aktiviteter som har fungert godt, noe som er grunnlag for et positivt omdømme og for flere besøkende i framtida.

Ottestad, 2. februar 2023

Terje Mikael Hasle Joranger

Fag- og forskningsdirektør Anno Norsk utvandrermuseum