Hopp til hovedinnhold

Revitalisering av Mjøsbåtkulturen

Revitalisering av mjøsbåtkulturen er et prosjekt der vi ønsker å styrke bevissthet om mjøsbåtkulturen, gjennom dokumentasjon, bygging og bruk av denne båttypen. Mjøsbåtene er en viktig del av kulturarven i Innlandet og noe befolkningen rundt Mjøsa har til felles.

Mjøsbåten var mest vanlig i perioden 1910-1960 og er en mindre robåt bygget for fritid og fiske. Den har en spesiell form vi ikke finner andre steder i Norge og er tilpasset vær- og bølgeforholdene på Mjøsa. Med utriggere av smijern, og karakteristiske skrog, er den et effektivt og vakkert framkomstmiddel.

  • Robåt (dreggebåt, mjøsbåt, Hollandbåt), Til høyre sitter Lumi Johannessen, damen i midten er Ruth Oline Engebretsen, født Carlsen, født i 1915. Hun var nabo til Lumi, siste er ukjent. Her sittende i båten utenfor "Lia, " hytta til baker Johs. Johannessen på Jessnes i Furnes. Mjøsa. Båten er ikke malt (ant. lakkert), har utliggere for årene, typiske for mange av mjøsbåtene.
    1/1
    Bilde av tradisjonell mjøsbåt fra rundt 1930, et av de tidligste bildene av mjøsbåt med utriggere for årene. Utriggeren gir roeren mer kraft i åretaket. Foto: Johs. Johannessen / Anno Domkirkeodden. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021017113183

I dag er robåter av denne typen et sjeldent syn, og bare et fåtall er bevart. Tradisjonen med å bygge og bruke båtene kan stimuleres med kunnskap fra museer, enkeltpersoner, båter og båtbyggere.

I 2021 ble nordiske klinkbåttradisjoner innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Vernestatusen er en viktig motivasjon for prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Anno museum, Mjøsmuseet og Hamar Roklub 1881, med støtte fra Forbundet Kysten, Riksantikvaren, Hamar Kommune og Norsk Håndverksinstitutt.

Aktiviteter i prosjektet

  • Båtbygger Martin Jensen Grøndal (1891-1973) i verkstedet sitt i Ottestad (Stange) i 1956.
Grøndal var anerkjent som en dyktig båtbygger og båtene var etterspurt av mjøsfiskere. Han produserte båter fra cirka midten av 1930 tallet til midten av 1950 tallet. På bildet vises en halvferdig båt som bygges på maler. Etter at kjøl og stevn er på plass settes malene opp som tverrsnitt på viktige steder i skroget. Malene angir formen på båten og vinkler på bordgangene. Vi ser også typisk tvinge som brukes i båtbygging for å holde bordene på plass før de klinkes fast. På bildet ser vi Grøndal borer hull med håndbor, antagelig hull gjennom to overlappende bordganger, før de klinkes sammen med jern eller kobberklink. I verkstedet ser vi materialer lagret oppunder taket og en båndsag. I dette tilfellet bygges båten opp ned, med kjølen opp. I tradisjonell klinkbygging er det mer vanlig at båtene bygges med kjølen ned. I begge tilfeller kan system med maler benyttes. 
Baksiden av foto har påført teksten: 
"Ottestad 1956
Robåt under bygging. Meteparten av maskiner og verktøy er egenprodusert. Foto: R. Haugsrud"
    1/1
    I prosjektet bygger vi en kopi av en båt bygget av Martin Grøndal. Bildet viser båtbygger Grøndal i verkstedet sitt i Ottestad i 1956. Foto Reidar Haugsrud / Anno Glomdalsmuseet. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/0210114215423
Modell av en trebåt.

Båtbygging i Mjøsbåt Laboratoriet - sommeren 2024

I perioden juni - august 2024 bygger vi en kopi av en mjøsbåt ved Skibladnerbrygga i Hamar.  Huset der båten vil bygges i heter Mjøsbåt Laboratorium.  Laboratoriet vil være åpent når båtbyggeren er tilstede, mandag – fredag, kl 9–15 (åpningstiden vil variere).

Den nye båten bygges på grunnlag av en 3D-modell og vil gis i gave til Hamar Roklub 1881. Der blir den tilgjengelig for Hamars befolkning. Vi håper økt bruk av båttypen kan bidra til mer interesse for mjøsbåtene. Tradisjonsbåter er i tråd med et miljøvennlig og bærekraftig friluftsliv.

Den originale båten ble bygget av Martin Grøndal i 1946. Båten er den siste robåten vi kjenner til etter båtbygger Grøndal (1891 – 1973). Det er også den siste mjøsbåten som var lagret på tradisjonelt vis i Hamar.

Båtbyggerseminar

Juni 2024 arrangerer Norsk Håndverksinstitutt et seminar med fokus på båtbygging og bevaring av håndverkstradisjoner. Seminaret samler båtbyggere og andre interesserte til erfaringsutveksling om bygging av mjøsbåter. Sted: Hamar Roklub 1881 og Mjøsbåt Laboratoriet (ved Skibladnerbrygga i Hamar). Se Norsk Håndverksinstitutt for mer informasjon og påmelding.

Sankthansaften - uformell ro- og padlemønstring

På sankthansaften, søndag 23. juni 2024, inviteres folk med egen robåt, kayak eller annen umotorisert farkost, til å ro i fellesskap fra Mjøsfronten til Domkirkeoddden, til kommunens sankthansfeiringen der. Det er en uformell mønstring, uten påmelding, og på eget ansvar. Initiativtager er bruksbåtutvalget ved Hamar Roklub 1881. Oppmøte er på vannet utenfor Actic (gamle politihuset), og avreise kl 17. Det roes langs land og går i land ved geitryggen (sør- eller nordside avhengig av bølger), cirka kl 18. Retur er opp til hver enkelt. Det tas forbehold om vær.

Tradisjonsbåtkonferansen 2024

25.-26. september avvikles Tradisjonsbåtkonferansen 2024 i Hamar kulturhus. Årets tema er innlandsbåter, og konferansen er i samarbeid med Anno museum, Hamar Roklub 1881, og Mjøsmuseet. Se Forbundet Kysten for mer info og påmelding.

Dokumentasjon av mjøsbåter

I løpet av 2024 og 2025 vil Anno museum dokumentere cirka 30 mjøsbåter gjennom 3D-dokumentasjon og såkalt fotogrammetri. Metoden innebærer at hele båtens form, alle mål og vinkler blir gjenskapt i en 3D-modell. Modellen er kilde til dokumentasjonstegninger i 2D, som registreres og bevares av museet. I tillegg samler vi inn bilder, og opplysninger fra privatpersoner. Materialet gjøres tilgjengelig for videre studier, forskning, og formidling.

Har du en mjøsbåt, bilder eller opplysninger du ønsker å dele med oss vil vi gjerne at du tar kontakt.

Historie

Mjøsbåtene ble utviklet av båtbyggere og mjøsfiskere tidlig på 1900-tallet. De var særlig brukt til ørretfiske (dregging), med opptil fem stenger, såkalte dreggesprøtt, samtidig. De var og brukt til transport, fritid og ulike typer garnfiske, både av enkeltpersoner og gårdene rundt Mjøsa.

Det har vært båtbyggere i alle kommunene rundt Mjøsa, men noen kjente navn er Andreassen, Antonsen, Arnesveen, Grøndal, Holland, Holte, Kindlien, og Skundberg. K. Hollands båtbyggeri på Hamar var den største produsenten og i dag kan vi finne igjen deres båter i Østerdalen, Gudbrandsdalen, og i helt andre deler av Norge.

1920- og 30-tallet var høydepunktet for kapproing med mjøsbåter på Hamar og Gjøvik. Det var hard konkurranse mellom mjøsfiskere og hvilken by som hadde den raskeste roeren. I 1928 etablerte mjøsfiskerne egne roklubber for å få sporten over i mer organiserte former. Det ble konkurrert over distanser på 2-8 km og resultatene ble høytidelig annonsert i lokalavisene.

På samme tid driver Hamar Roklub engelsk rosport med spesialbyggede regattabåter. Var mjøsbåtenes utriggere en inspirasjon fra Hamar Roklub og engelsk rosport? Vi kjenner ikke til utriggere fra andre norske tradisjonsbåter.

  • En mann sitter i en hvit og rød trebåt og ror på vannet.
    1/1
    Mjøsbåt vi regner med har vært bygget for kapproing. Båten er smal, årene er balansert med blylodd, og båten er lett bygget med tynne bordganger.

I dag er robåter av denne typen et sjeldent syn, og et fåtall er bevart hos privatpersoner og i museenes samlinger. Tradisjonen med å bygge og bruke båtene kan stimuleres med hjelp fra museer, enkeltpersoner, og båtbyggere.

  • Sigurd Nielsen, Konservator, Kulturelt mangfold, Glomdalsmuseet.

Kontakt:

Prosjektleder:
Sigurd Solhaug Nielsen

sigurd.nielsen@annomuseum.no

Førstekonservator ved Glomdalsmuseet
Forskningskoordinator i Anno museum

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et samarbeid mellom Anno museum, Mjøsmuseet og Hamar Roklub 1881, med støtte fra Forbundet Kysten, Riksantikvaren, Hamar Kommune og Norsk Håndverksinstitutt.

Takk til:

Norsk Maritimt Museum, Nordnorsk Fartøyvernsenter, Isegran Fartøyvern, NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning.

Ressurser og publikasjoner

Christensen, A. E. (1993). Innlandsbåtene, spennende, men lite kjent. Årbok for Norsk skogbruksmuseum: skogbruk, jakt og fiske, 96, 229-243.

Forbundet Kysten (2020). Verneplan for små og åpne båter. Et forprosjekt. Forbundet Kysten. 

Forbundet Kysten (2021, 14. desember). Nordisk båttradisjon innskriven på eksklusiv liste over verdas kulturarv. 

Mjøsbåtarkivet (2023, 11. august). https://www.mjøsbåtarkivet.no

Riksantikvaren. (2020). Verneplan for flytende kulturminner (2020-2023). En revisjon av Nasjonal Verneplan for Fartøy (2010-2017).

Skjærbakken, E. (2005). Indre østlandets trebåter: langs Glommavassdraget og østlige deler av Drammensvassdraget. Elverum: Norsk Skogmuseum.

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2