Revitalisering av Mjøsbåtkulturen

Revitalisering av mjøsbåtkulturen er et prosjekt der vi ønsker å styrke bevissthet om mjøsbåtkulturen, gjennom dokumentasjon, bygging og bruk av denne båttypen. Mjøsbåtene er en viktig del av kulturarven i Innlandet og noe befolkningen rundt Mjøsa har til felles.

Båtbygger Karl Holland rundt 1930. K. Hollands båtbyggeri på Hamar var et anerkjent båtbyggeri og leverte en stor mengde mjøsbåter i og utenfor mjøsregionen Anno Domkirkeodden / Karl Andreas Diesen

Historie

I 2021 ble nordiske klinkbåttradisjoner innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Vernestatusen er en viktig motivasjon for dette prosjektet, som er støttet av Forbundet Kysten.

Prosjektet fokuserer på mjøsbåten, en mindre robåt bygget for fritid og fiske, og mest vanlig i kommunene rundt Mjøsa i perioden 1910-1970. Robåten har en særpreget form vi ikke finner andre steder i Norge og er tilpasset vær- og bølgeforholdene på Mjøsa. Med utriggere av smijern, og karakteristiske skrog, er den et effektivt og vakkert framkomstmiddel. De var særlig etterspurt av mjøsfiskerne som rodde og fisket etter ørret, med opptil fem stenger samtidig (dregging eller dorging). De var og brukt til transport, fritid og ulike typer garnfiske, både av enkeltpersoner og gårdene rundt Mjøsa. Vi kjenner til båtbyggere fra de fleste kommunene rundt Mjøsa, men noen kjente navn er Arnesveen, Andreassen, Antonsen, Grøndal, Holland, Holte, Kindlien, og Skundberg.

På 1920 og 30 tallet var det hard konkurranse mellom roere fra Hamar og Gjøvik. Noen drev organisert rotrening med mjøsbåter, og i byene ble det arrangert kapproing flere ganger i året. Konkurransene omfattet ulike distanser (2-8 km) og var prestisje og resultatene ble høytidelig annonsert i lokalpressen.

En 3D modell av en Mjøsbåt. Modellen er satt sammen ved bruk av fotogrammetri. Roger Johansen

Hvordan er det i dag?

I dag er robåter av denne typen et sjeldent syn, og et fåtall er bevart hos privatpersoner og i museenes samlinger. Tradisjonen med å bygge robåtene er brudt, men kan stimuleres med hjelp fra fra museer, enkeltpersoner, bildemateriale og båter i og utenfor museene.

I prosjektet dokumenterer Anno museum et utvalg mjøsbåter gjennom 3D dokumentasjon og såkalt fotogrammetri. Metoden innebærer at hele båtens form, alle mål, vinkler og detaljer, blir dokumentert og de digitale dataene kan bevares av museet. Båten gjenskapes i en 3D modell, som gir et kunnskapsgrunnlag for videre studier, forskning, og formidling.

I perioden mars - mai 2024 vil Anno museum bygge en kopi av en mjøsbåt opprinnelig bygget av Martin Grøndal, som levde fra 1891 – 1973. Båten vil bygges sentralt i Hamar på grunnlag av 3D data. Publikum skal kunne besøke båtbyggeriet i åpningstiden, og følge båtbyggeren i byggeprosessen.

Båten gis i gave til Hamar Roklub 1881 og blir tilgjengelig for klubbens medlemmer og lokalbefolkningen. Vi håper økt bruk av båttypen kan bidra til etterspørsel etter båtene. Mjøsbåtene er i tråd med et miljøvennlig, sunt og bærekraftig friluftsliv. På sankthansaften 23. juni 2024 arrangerer roklubben et løp som vil samle flere mjøsbåter til å ro en felles distanse fra Tjuvholmen til Rosenlundvika ved Domkirkeodden. Tiltaket sammenfaller med Hamar Kommunes program for sankhansaften på Domkirkeodden.

Høsten 2024 vil det arrangeres et Mjøsbåtseminar på Hamar Roklub 1881. Seminaret vil ta for seg mjøsbåter før og nå, og inneholde både en seminardal med presentasjoner, og en del med praktisk bruk av mjøsbåt.

Samarbeidspartnere

Forbundet Kysten
Hamar Roklub 1881
Hamar Kommune
Mjøsmuseet
Maritimt museum

Kontakt:

Prosjektleder:
Sigurd Solhaug Nielsen

sigurd.nielsen@annomuseum.no

Førstekonservator ved Glomdalsmuseet
Forskningskoordinator i Anno museum

Ressurser og publikasjoner

Christensen, A. E. (1993). Innlandsbåtene, spennende, men lite kjent. Årbok for Norsk skogbruksmuseum: skogbruk, jakt og fiske, 96, 229-243.

Forbundet Kysten (2020). Verneplan for små og åpne båter. Et forprosjekt. Forbundet Kysten.

Forbundet Kysten (2021, 14. desember). Nordisk båttradisjon innskriven på eksklusiv liste over verdas kulturarv.

Mjøsbåtarkivet (2023, 11. august). https://www.mjøsbåtarkivet.no

Riksantikvaren. (2020). Verneplan for flytende kulturminner (2020-2023). En revisjon av Nasjonal Verneplan for Fartøy (2010-2017).

Skjærbakken, E. (2005). Indre østlandets trebåter: langs Glommavassdraget og østlige deler av Drammensvassdraget. Elverum: Norsk Skogmuseum.