Anno Norsk utvandrermuseum 2020

Norsk utvandrermuseum er et nasjonalt museum og en avdeling av Anno Museum. Museet er faglig og profesjonelt engasjert både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og arbeider i henhold til Anno Museums strategiske plan 2020-2024. Museet har tatt i bruk målstyring for virksomheten, noe som har vært en fordel i forhold til en rekke sider ved museumsdriften.

Museets fokusområde er å vare på norsk utvandringshistorie, og det formidler denne på en måte som gjør oss til en synlig aktør i samfunnsdebatten omkring dagens innvandring. Museet er dessuten en samfunnsrelevant institusjon som i sin formidling fremmer refleksjon og som formidler ny kunnskap gjennom formidling på ulike arenaer fra visuelle kunstuttrykk til forskning.

Norsk utvandrermuseum hadde i 2020 tre fast ansatte, Kari Fuglesang, Inger-Maren Slagsvold og Terje Mikael Hasle Joranger. Terje Joranger var i 2020 også Anno Museums representant i styret i Sandbeckstiftelsen. Lucia Cristerna Aragón arbeidet dessuten i en aspirantstilling ved museet lønnet av kulturrådet fram til 1.10.2020. Museet har dessuten hatt to personer i arbeidspraksis, begge i regi av Mjøsanker. Leif Arne Holen, pensjonert håndverker på museet, hadde vedlikeholdsoppgaver i løpet av året. Tilsvarende hjalp Liv Aunan Botten, også pensjonert og tidligere ansatt ved museet, til i forbindelse med en rekke aktiviteter i 2020.

Norsk utvandrermuseum arbeider for å være en betydelig samfunnsaktør. Museet har tatt et nasjonalt initiativ til 200-årsmarkeringen for den norske utvandringen til USA i 2025 og avholdt i 2020 et større oppstartmøte med en rekke organisasjoner og institusjoner for å danne et nettverk fram mot jubileumsåret. Migrasjon er et tidløst begrep, og kunnskap om, og markering av, den norske utvandringen til USA og andre destinasjoner samt tilpasningsprosessen i et nytt samfunn er svært relevant for å forstå prosesser rundt innvandringen til Norge i dag.

Tilgjengeliggjøring av arkiv og samlinger for allmenheten er en langsiktig og sentral målsetning ved Norsk utvandrermuseum. I 2020 er det gjort store framskritt i både planlegging og delvis gjennomføring av disse målene, på tross av koronapandemien og en nedstengning av museet fra 11.-12. mars 2020 til sommersesongen og ellers reduserte åpningstider.

Det har vært store etterslep på gjenstandsregistreringen ved museet de siste årene, men ledelsen i Anno Museum besluttet under koronapandemien å prioritere dette arbeidet i 2020 i samsvar med ANNOs planer for innflytting i fellesmagasin i Elverum fra 2021/2022. Revisjonsarbeidet ved museet i 2020 har vært gjennomført på en kyndig og profesjonell måte i løpet av året. Således har arbeidet med revisjon av gjenstandssamlingen ved Norsk utvandrermuseum pågått gjennom hele året. Objekter knyttet til utstillingen om Den norske Amerikalinjen ble først prioritert, videre møbelsamlingen, foruten faner, noe tekstiler og andre smågjenstander. Det er også foretatt et oppryddingsarbeid, omorganisering og tilrettelegging av rom både til selve registreringsarbeidet og til gjenstandslager for møbler. Norsk utvandrermuseum hadde ved inngangen til 2020 ingen gjenstander ferdig revidert i henhold til minimumsstandard, mens det ved årsskiftet 2020/2021 var registrert til sammen 584 registrerte objekter i hht. minimumsstandard. Dette er et betydelig større antall i forhold til måltallene for 2020 på 400 reviderte objekter og 80 nyregistreringer i hht. minimumsstanden.

Bygningsverngruppa i Anno Museum har bistått Norsk utvandrermuseum med faglige innspill vedrørende museets åtte antikvariske bygninger, alle flyttet fra Midtvesten til Norge. Museets stab har foretatt en rutinemessig befaring av museets antikvariske bygninger i 2020. Av museets åtte bygninger er fem innen tiltaksklasse 0 og 1, de resterende innen tiltaksklasse 2.

I 2020 ble museet kontaktet av Family Search, en non-profitorganisasjon eid av Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige, også kalt mormonerkirken, om å digitalisere og tilgjengeliggjøre museets arkiver. I løpet av året er museets boksamling, tidsskrifter og arkivmateriale gjennomgått og omfanget tallfestet som grunnlag for digitalisering. Dialogen med Family Search vil fortsette med muligheter for digitalisering av arkivsamlingene i 2021.

Barn og ungdom er blant museets viktigste målgrupper, og museet arbeider med å utvikle et undervisningsopplegg for ulike alders- og skoletrinn. I 2020 arbeidet museet med et opplegg for ungdomsskolen og den videregående skolen, samt for studenter ved høgskole og universitet. En komparasjon mellom norsk emigrasjon og immigrasjon er også tydelig innen museets formidlingsarenaer, blant annet ved museets omvisningsopplegg. Dette for at publikum lettere skal se fellestrekk mellom tidligere utvandring fra Norge og dagens innvandring til Norge.

Komparasjonsaspektet er tydelig i prosjektet Opphavstegn, et samarbeidsprosjekt mellom Glomdalsmuseet og Norsk utvandrermuseum, har i 2020 resultert i åpningen av et veggmaleri i Stange. Samme høst gjennomførte de et DKS-prosjekt for 450 elever i 8. klasse i Elverum med tittelen Min strek – vår historie. Her tar elevene utgangspunkt i migranthistorier fra fortid og samtid der de ved hjelp av kullstift, papir og digitalteknikk produserer korte animerte fortellinger basert på virkelige historier om migrasjon. Halvparten av historiene vil være fra emigranter fra Norge, mens den andre halvparten vil være fra nålevende immigranter i lokalmiljøet. Arbeidene vil bli en del av utstillingen Opphavstegn som åpner ved Norsk utvandrermuseum i mars 2021.

I august hadde Jønsberg videregående skole i Stange kommune Bli kjentdag for elever på Påbygg på museet, alt i henhold til gjeldende smittevernsregler. Avdelingsdirektøren holdt foredrag for til sammen ca. 65 elever og lærere i kirken om koblingen mellom inn- og utvandring, etterfulgt av leker i friluftsmuseet. Denne dagen ble første gang holdt på museet i 2019 og inngår i museets tanke om et fast samarbeid med lokale samarbeidspartnere.

Forskning og publisering har vært en viktig formidlingsarena ved Norsk utvandrermuseum i 2020 der museets avdelingsdirektør har vært medredaktør og forfatter av flere publikasjoner. Antologien Nordic Whiteness and Migration to the USA, som i 2020 ble utgitt på forlaget Routledge, ble lansert i Utvandrerkirken ved Norsk utvandrermuseum i august. Alle redaktørene i USA og Norge, samt flere av forfatterne, deltok digitalt ved lanseringen. Boka er et faglig bidrag til diskusjonen omkring hierarkier og rasisme som har rast både i USA og i Norge i løpet av året. I desember ble det 16. bindet i antologien Norwegian-American Essays med artikler om norskamerikansk historie og kultur publisert. En fagfellevurdert faghistorisk artikkel ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Norwegian-American Studies og en artikkel om historiske perspektiver på utvandringen fra Norge til USA kom dessuten ut på Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo sin fagportal norgeshistorie.no.

Et viktig mål for museet er å øke egeninntektene, som i årene før pandemien utgjorde ca. 6% av Norsk utvandrermuseums inntektsgrunnlag. Det var imidlertid vanskelig å nå dette målet med nedstengning av museet i perioder og reduserte åpningstider i 2020. Det ble avlyst en rekke planlagte arrangementer, og museet hadde begrensning av åpningstiden i sommersesongen. Høsten 2020 holdt museet åpent for forhåndsbestillinger av grupper og enkeltpersoner. For 2020-sesongen hadde museet en målsetning å nå over 6000 besøkende, men kun 3237 personer besøkte Norsk utvandrermuseum i 2020. Erfaringene fra koronaåret 2020 er likevel nyttige, og museet satser på en større fleksibilitet i forbindelse med aktiviteter i 2021.

Koronapandemien skapte likevel nye og forbedrede muligheter for digital formidling. Norsk utvandrermuseum har derfor deltatt med presentasjoner av museet, samlingene og forskningtematikk ved en rekke webinarer både i Norge og i USA i løpet av 2020. Museet fikk dessuten en større pengesum fra organisasjonen Sons of Norway International for å lage en digital utstilling om organisasjonens opprinnelse og betydning som åpnes i 2021.

Sommeren 2020 ble det også innført QR-koder ved de antikvariske bygningene i friluftsmuseet. På den måten kunne besøkende via en app på telefonen få tilgang til lydfiler med historikken bak hver enkelt bygning. Dette gir mulighet fra museets side til å formidle informasjon om museets bygninger til besøkende utenfor åpningstidene.

Museet har gjort en svært aktiv jobb med å styrke museets synlighet på sosiale medier og lokale medier i 2020, noe som har resultert i et stort antall treff fra publikum i løpet av året. Disse utgjør potensielle besøkende ved museet i framtiden.