Nå trenger du ikke lenger en app! Klikker du på banneret under og legger nettstedet til på hjem-skjermen din, vil du likevel få opplevelsen av å bruke en app. Med utgangspunkt i stedet du befinner deg, vil du oppdage kulturpunkter fra mange museer, både norske og svenske. Fra Anno finner du flere presentasjoner - fra løyper a la de tradisjonelle audioguder, til digitale reiser du like godt kan ta fra din egen stue. 


Utforsk KulturPunkt her:

10. april: Kongens nei

Tyskerne ønsket at Kong Haakon skulle utnevne lederen av Nasjonal Samling Vidkun Quisling som statsminister for en nasjonalsosialistisk regjering for på denne måten å gi regjeringen legitimitet. Kravet ble avvist og er kjent som ”Kongens nei”.

Hitlers ultimatum

Om natten 9.april oppsøkte Hitlers sendemann Curt Bräuer Utenriksdepartementet med et ultimatum: Dersom regjeringen frivillig overga seg og lot de tyske styrkene komme inn, ville landet få bevare sin politiske selvstendighet. I motsatt fall ville enhver motstand bli møtt med alle midler. Regjeringen avviste kravet. De tyske kravene ble drøftet av kongen og regjeringen mens de befant seg på Hamar, men før noen beslutning ble fattet, måtte samtlige reise videre til Elverum da det kom meldinger om at tyske fallskjermjegere var på vei for å ta kongen og regjeringen til fange.

”Kongens nei”

Klokken 14.45 den 10. april møtte Kong Haakon og utenriksminister Halvdan Koht den tyske sendemannen Curt Bräuer på Elverum folkehøgskole til forhandlinger. Tyskerne firte ikke på de tidligere fremsatte krav og Hitler hadde i tillegg Hitler krevd at kongen måtte utnevne en ny nasjonalsosialistisk regjering med Vidkun Quisling som statsminister. Kongen svarte Bräuer at han måtte drøfte saken med regjeringen. Tilbake i Nybergsund fremla kongen sitt syn på saken for Regjeringen, og innledet med de ordene som er kjent under betegnelsen ”Kongens nei”:


  • Kong Haakon utenfor Elverum folkehøgskole
    Kong Haakon utenfor Elverum folkehøgskole

”På meg har dette gjort et veldig inntrykk at ansvaret på de ulykker som kommer over land og folk hvis kravet avvises, legges på meg. Og det er et tungt ansvar, så tungt at jeg gruer for å bære det. Regjeringen skal ha avgjørelsen, men min stilling er klar. Jeg kan ikke gå med på de tyske kravene. Det ville stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden (…) jeg kan ikke utnevne Quisling, som jeg vet ingen tillit har (…) til statsminister. Hvis derfor Regjeringen skulle bestemme seg for å gå med på det tyske krav (…) så er det ingen annen utvei for meg enn å abdisere”. Regjeringen ga sin støtte til Kongen og de tyske kravene ble avvist. Klokken 20 samme kveld mottok Bräuer, på vei til Oslo, meldingen om at de tyske kravene ble avvist og den norske militære motstanden ville fortsette. Meldingen ble umiddelbart formidlet videre til Berlin.

Eksterne lenker: