Krigen kommer til Norge

«Aldri mer 9. april» er blitt et begrep. Forstå hvorfor, og les om Kongens 1. og 2. Nei, og Elverumsfullmakten

Opptakten til annen verdenskrig

Etter første verdenskrig mente mange i den vestlige verden at det aldri mer ville bli krig. Etableringen av Folkeforbundet, forløperen til FN, skulle sørge for det. I Tyskland var misnøyen stor etter fredsforhandlingene i Versailles. De fikk skylden for krigen, og mange ville hevne nederlaget.

I slutten av 1920-årene førte finanskrise til stor sosial uro i hele den vestlige verden. Det var høy arbeidsledighet, dårlig økonomi og elendige sosiale kår. I 1933 kom Adolf Hitler til makten i Tyskland. Han lovte folk arbeid og at den urett tyskerne var påført i Versailles skulle rettes opp.

Norge før 9. april 1940

Norge var nøytrale under første verdenskrig. Mange trodde dette ville holde landet utenfor en ny storkrig. Det utviklet seg en tydelig politisk idé: «det brukne geværs politikk». I tillegg var økonomien dårlig. Alt dette førte til en nedbygging av Forsvaret i mellomkrigstiden, med sterkt reduserte innkjøp av militært materiell, kortere verneplikt og lite øving av soldatene. Norge var derfor fullstendig uforberedt på en krig mot verdens mest moderne militærmakt.

16. februar blir det tyske skipet Altmark angrepet av britiske marinestyrker i Jøssingfjorden. Hendelsen viser at Norge ikke klarer å hevde sin nøytralitet. Adolf Hitler bestemmer seg for å ta kontroll over Norge, for å sikre seg tilgang til havner og kystlinje, og jernmalmtransport via Narvik. 21. februar får general von Falkenhorst oppdraget å planlegge og gjennomføre angrepet på Norge.

7. april

  • Halvdan Koht 1935. Fotograf ukjent. Oslo Museum
    Halvdan Koht 1935. Fotograf ukjent. Oslo Museum

Utenriksdepartementet mottar en melding fra sendemannen i Berlin, om at 15–20 skip hadde lagt ut fra Tyskland natt til 5. april. Diplomaten Gudrun Martius mottar meldingen og tolker det som et angrep mot Norge. Utenriksminister Halvdan Koht sier at det i grunnen ikke er noe å gjøre, for enten er meldingen uriktig, og da er det best å ikke bringe den videre, eller den er sann og da kan vi ikke stanse den tyske flåte allikevel.

8. april

  • Krysseren Blücher til sjøs. Foto: Deutsches Bundesarchiv (CC BY-SA), via Wikimedia Commons.
    Krysseren Blücher til sjøs. Foto: Deutsches Bundesarchiv (CC BY-SA), via Wikimedia Commons.

Etter rapporter om at tyske skip har passert Danmark på vei nordover spør Kong Haakon kommanderende admiral Henry Diesen, om «vor de tyske Skibe var?». Admiralen svarer ikke, men har tidligere på dagen uttalt at målet «måtte være å besette Færøyene og Shetland, eventuelt Island». Kongen ber admiralen om å bringe sine bekymringer til forsvarsministeren.

9. april – Angrepet på Norge

  • Krysseren Blücher er Tysklands nyeste krigsskip, og Hitler blir rasende da den blir senket i Oslofjorden. Foto: Forsvarsmuseet.
    Krysseren Blücher er Tysklands nyeste krigsskip, og Hitler blir rasende da den blir senket i Oslofjorden. Foto: Forsvarsmuseet.


Sent på kvelden 8. april kommer krysseren Blücher inn Oslofjorden sammen med 15 andre tyske krigsskip. De går med slokte lanterner, men den norske vaktbåten Pol III oppdager dem ved Færder og angriper. Vaktbåten blir uskadeliggjort av tyskerne. Kaptein Leif Welding Olsen blir den første som mister livet under tyskernes angrep på Norge.

Vaktbåten greier å varsle med lyssignaler, og meldingen når kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen. Der klargjøres kanonene, og når Blücher er på 1400 meters hold gir obersten ordre om «ild». Skipet blir truffet og tar fyr klokken 0421. I tillegg blir båten pepret med skyts fra fastlandet. Blücher driver videre, men treffes av to torpedoer og synker klokken 0621. Spesialstyrken som skulle til Slottet for å ta Kongen, er satt ut av spill.


Det første Nei – Oslo, 9. april kl. 0430

Hitlers sendemann Curt Bräuer kommer til regjeringen med tyskernes ultimatum om overgivelse til de tyske styrker. Regjeringen svarer nei til ultimatumet. Kongen blir informert over telefon og samtykker i avslaget.


Togreisen

Klokken 0430 overleverer den tyske sendemann Curt Bräuer et krav til utenriksminister Halvdan Koht om at Norge skal samarbeide med tyskerne. Regjeringen sier nei. Stortingspresident Carl J. Hambro bryter inn i regjeringens møte, og krever at den og kongefamilien flykter fra Oslo.


  • På Lillestrøm stasjon må alle ut og søke dekning. Kjeller flystasjon blir bombet like ved, men etter en stund kan toget fortsette uskadd. Bilde fra spillefilmen Kongens Nei produsert av Paradox Film 1 AS. Foto: Agnete Brun.
    På Lillestrøm stasjon må alle ut og søke dekning. Kjeller flystasjon blir bombet like ved, men etter en stund kan toget fortsette uskadd. Foto: Agnete Brun/Paradox.
  • Stortingspresident Carl Joachim Hambro etter stortingsmøte i Festiviteten 9. april 1940.
    Stortingspresident Carl Joachim Hambro etter stortingsmøte i Festiviteten 9. april 1940.

Klokken 0723 drar et ekstratog fra Oslo til Hamar. I toget er kongefamilien, deler av hoffet, regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og departementsfolk. Koht forteller frammøtte journalister at de drar til Hamar. Meldingen går ut på radio.

Statsminister Johan Nygaardsvold og stortingspresidenten har kjørt bil og møtes på Hamar stasjon. Nygaardsvold er fortvilet. Han har ønsket å holde Norge nøytralt og ber Hambro overta som statsminister, men Hambro avslår.


  • Langs jernbanesporet blir kongens tog hyllet med norske flagg. Alvoret har ikke gått opp for folk. Foto: Tine Poppe/Paradox.
    Langs jernbanesporet blir kongens tog hyllet med norske flagg. Alvoret har ikke gått opp for folk. Foto: Tine Poppe/Paradox.
  • Hambro, fylkesmann Knut Nordanger og politimester Reidar Beichmann tar imot kongefamilien på Hamar stasjon. Foto: Fotograf Normann/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    1/1
    Hambro, fylkesmann Knut Nordanger og politimester Reidar Beichmann tar imot kongefamilien på Hamar stasjon. Foto: Fotograf Normann/Domkirkeoddens fotoarkiv.
  • Hamar blir hovedstad for en dag, da Stortinget blir satt på Festiviteten i Hamar 9. april. Foto: Karl K. Kleppe/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    1/1
    Hamar blir hovedstad for en dag, da Stortinget blir satt på Festiviteten i Hamar 9. april. Foto: Karl K. Kleppe/Domkirkeoddens fotoarkiv.

Festiviteten

På Festiviteten i Hamar samles regjeringen og 104 stortingsrepresentanter til møte klokka 1230. Det vanskelige spørsmålet er tyskernes ultimatum. Mange vil gi etter.

Regjeringen skriver sin avskjedssøknad til Kongen. Nygaardsvold tar søknaden med til Sælid gård, der kongen er.


  • Nygaardsvold er nedbrutt og  ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.
    Nygaardsvold er nedbrutt og ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.


Det andre Nei – Hamar,
9. april kl. 1430

Statsminister Nygaardsvold ankommer Sælid gård med regjeringens avskjedssøknad. Kongen avviser søknaden litt senere.

  • Kong Haakon i kriseråd på Festiviteten. Dette er ikke tiden for å vakle. Kongen avviser regjeringens avskjedssøknad. Nygaardsvold er nedbrutt og  ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.
    Kong Haakon i kriseråd på Festiviteten. Dette er ikke tiden for å vakle. Kongen avviser regjeringens avskjedssøknad. Nygaardsvold er nedbrutt og ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.

Kongen reiser med Kronprinsen til Festiviteten der det innkalles til kriseråd. Kongen meddeler at søknaden ikke kan innvilges.

Under det andre stortingsmøtet klokken 1830 kommer meldingen om at tyske fallskjermjegere er på veg. Et nytt tog settes opp og representantene drar fra Hamar. Samtidig proklamerer NS-leder Vidkun Quisling over radio at han har dannet regjering.


 
 

 
 

Kongefamilien på Hamar

Kongen er svært sliten når han ankommer Sælid gård, og legger seg for å hvile. Hvilen blir kort på grunn av krisemøtet i Festiviteten, og først klokken 1930 er Kongen og Kronprinsen tilbake på gården.

Kongefamilien er halvveis i middagen da politimesteren ringer med beskjed om at regjeringen har reist fra Hamar. Det blir et brått oppbrudd fra middagsbordet. «Får vi ikke dessert heller?» spør prinsesse Astrid. Prinsessene klynger seg rundt foreldrene og begynner å gråte. Prins Harald sover og blir båret ut i en av bilene som skulle ta dem til Elverum. Vertinnen, Sigrid Sæhlie, beklager overfor kongen at oppholdet ble så kort. Da sier kong Haakon:

«Jeg er glad for Deres skyld over at det blir kort. Det er farlig for Dem nu, frøken Sæhlie.»

  • Kongefamilien er samlet på Sælid  gård, men må i all hast bryte opp midt  i middagen. Tyske styrker er på veg. Nygaardsvold er nedbrutt og  ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.
    Kongefamilien er samlet på Sælid gård, men må i all hast bryte opp midt i middagen. Tyske styrker er på veg. Nygaardsvold er nedbrutt og ønsker regjeringens avskjed. Foto: Agnete Brun/Paradox.
  • Vertinne Sigrid Sæhlie er svigerinne til kommandanten på
Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen.
Foto: Christian Grundseth/Domkirkeoddens fotoarkiv.
    Vertinne Sigrid Sæhlie er svigerinne til kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen. Foto: Christian Grundseth/Domkirkeoddens fotoarkiv.

Like etter at kongefamilien hadde forlatt gården, begynte telefonen å kime.

«Kan jeg få tale med Hans Majestet?»

«Kan jeg få snakke med kronprinsen?»

De som ringte, ville ikke si hvem de var og spurte om hvor kongefamilien hadde reist. Sigrid Sæhlie hørte at flere ikke hadde norsk som morsmål, og svarte alle med knappe svar:
– De er ikke her. Adjø.
En av innringerne presenterte seg som kongens sjåfør.
– Å nå, svarte Sæhlie iskaldt, og la til:
– Men når De det er, vet De vel hvor kongen er. Adjø!

Sitat, Kongens Flukt, Kagge Forlag 2016

  • Vertinnen Sigrid Sæhlie samtaler med Kronprins Olav før oppbruddet. Foto: Agnete Brun/Paradox.
    Vertinnen Sigrid Sæhlie samtaler med Kronprins Olav før oppbruddet. Foto: Agnete Brun/Paradox.


Tyske fallskjermjegere er ute etter konge og regjering. På Stangebrua møter de tre unge, norske menn. Se Arne Hjort Sørensen fortelle sin historie.

  • På Gaarder gård er kongefamilien samlet for siste gang på flere år.  Kronprinsesse Märtha og barna  drar videre til Sverige. Foto: Agnete Brun/Paradox.
    På Gaarder gård er kongefamilien samlet for siste gang på flere år. Kronprinsesse Märtha og barna drar videre til Sverige. Foto: Agnete Brun/Paradox.

Kongefamilien skiller lag

Det blir en lang biltur fra Hamar til Elverum for kongefamilien. Klokken 2130 ankommer følget Gaarder gård i Elverum. Hvilen blir ikke lang, for tyskerne er på veg. De må reise enda lenger øst for å komme unna. Kronprinsesse Märtha og barna forlater Gaarder først. Avskjeden er vanskelig. De vet ikke når, eller om, familien vil se hverandre igjen. Märtha, som er svensk prinsesse, vil lett komme inn i Sverige.

Hun og barna krysser grensen ved Støa i Trysil klokken 0050. Med Prins Harald i Sverige er arvefølgen til Norges trone reddet. Kongen og Kronprinsen ankommer Nybergsund i Trysil klokken 0300.

  • Staselige Gaarder gård ligger sentralt i Elverum og blir valgt som skjulested for de kongelige før de skiller lag og flykter videre. Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.
    1/1
    Staselige Gaarder gård ligger sentralt i Elverum og blir valgt som skjulested for de kongelige før de skiller lag og flykter videre. Foto: Erling Syringen/Glomdalsmuseets fotoarkiv.


Kongefamilien skiller lag på Gaarder gård, og vet ikke om eller når de treffes igjen. Se Anne-Birthe Aakran Eek fortelle historien fra gården hun er vokst opp på.


Elverumsfullmakten

  • Elevene er sendt hjem og Stortinget har inntatt Elverum Folkehøgskole. Elverumsfullmakten blir til. Foto: ukjent fotograf.
    Elevene er sendt hjem og Stortinget har inntatt Elverum Folkehøgskole. Elverumsfullmakten blir til. Foto: ukjent fotograf.

På Elverum Folkehøgskole er elevene sendt hjem. I gymsalen åpner dagens tredje stortingsmøte klokken 2140. Det vil bli vanskelig å holde Stortinget samlet, og Hambro fastslår at det er «naturlig at Stortinget gir Regjeringen en generalfullmakt til …å ivareta rikets anliggender, … å treffe de nødvendige avgjørelser» inntil Stortinget kan samles igjen.


Dette er Elverumsfullmakten. Fullmakten blir ikke stemt over og gyldigheten har derfor vært omdiskutert. Eksilregjeringen som senere etableres i London, benytter fullmakten for hva den er verdt.

- - - 

År 1940, den 9 april fortsatte Stortinget sitt møte på Elverum. Mötet besluttedes satt for lukkede dörer. Som forhandlingsutvalg til sammen med utenriksministeren – eventuelt å dröfte med de tyske myndigheter en overenskomst, blev oppnevnt Lykke, Mowinckel og Sundby. Regjeringen ble gitt bemyndigelse til opprettelse av tre konsultative statsråder, og presidenten gikk utfra at deri også ligger en bevilgning til å stille til rådighet de nödvendige penger. Presidenten gikk videre ut fra at Stortinget gir regjeringen en Generalfullmakt til –inntil det tidspunkt kommer at presidentskapet i overensstemmelse med regjeringen, innkaller Stortinget til møte igjen å ivareta rikets anliggender med Stortingets fullmakt til å treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må ansees for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid. Presidenten anser det også naturlig at de enkelte grupper, forinnen de drar herfra utpeker hver et par særskilte tillitsmenn som regjeringen kan innkalle til dröftelse, uten at det hele Storting blir innkalt. Som tillitsmenn ble etter forslag fra gruppene oppnevnt Magnus Nilssen, Madsen, Boröe, Getz, Movinckel, Valen, Hanseid og Moseid.

Stortinget ble utsatt til Særskilt innkallelse finner sted.
Møtet slutt.

C. Hambro   J. Böe


Kongens nei - 3 døgn i april


Nettutstillingen er laget med utgangspunkt i utstillingen Kongens Nei på Anno Glomdalsmuseet i Elverum. Fargefotomaterialet er fra spillefilmen Kongens Nei produsert av Paradox Film 1 AS (2016). Historiske bilder er fra Annos egne fotoarkiver og fra De kongelige samlinger. Videomaterialet er i hovedsak produsert i samarbeid med Østlendingen.