Opptakten til annen verdenskrig
Etter første verdenskrig mente mange i den vestlige verden at det aldri mer ville bli krig. Etableringen av Folkeforbundet, forløperen til FN, skulle sørge for det. I Tyskland var misnøyen stor etter fredsforhandlingene i Versailles. De fikk skylden for krigen, og mange ville hevne nederlaget.
I slutten av 1920-årene førte finanskrise til stor sosial uro i hele den vestlige verden. Det var høy arbeidsledighet, dårlig økonomi og elendige sosiale kår. I 1933 kom Adolf Hitler til makten i Tyskland. Han lovte folk arbeid og at den urett tyskerne var påført i Versailles skulle rettes opp.
Norge før 9. april 1940
Norge var nøytrale under første verdenskrig. Mange trodde dette ville holde landet utenfor en ny storkrig. Det utviklet seg en tydelig politisk idé: «det brukne geværs politikk». I tillegg var økonomien dårlig. Alt dette førte til en nedbygging av Forsvaret i mellomkrigstiden, med sterkt reduserte innkjøp av militært materiell, kortere verneplikt og lite øving av soldatene. Norge var derfor fullstendig uforberedt på en krig mot verdens mest moderne militærmakt.
16. februar blir det tyske skipet Altmark angrepet av britiske marinestyrker i Jøssingfjorden. Hendelsen viser at Norge ikke klarer å hevde sin nøytralitet. Adolf Hitler bestemmer seg for å ta kontroll over Norge, for å sikre seg tilgang til havner og kystlinje, og jernmalmtransport via Narvik. 21. februar får general von Falkenhorst oppdraget å planlegge og gjennomføre angrepet på Norge.
7. april
Utenriksdepartementet mottar en melding fra sendemannen i Berlin, om at 15–20 skip hadde lagt ut fra Tyskland natt til 5. april. Diplomaten Gudrun Martius mottar meldingen og tolker det som et angrep mot Norge. Utenriksminister Halvdan Koht sier at det i grunnen ikke er noe å gjøre, for enten er meldingen uriktig, og da er det best å ikke bringe den videre, eller den er sann og da kan vi ikke stanse den tyske flåte allikevel.
8. april
Etter rapporter om at tyske skip har passert Danmark på vei nordover spør Kong Haakon kommanderende admiral Henry Diesen, om «vor de tyske Skibe var?». Admiralen svarer ikke, men har tidligere på dagen uttalt at målet «måtte være å besette Færøyene og Shetland, eventuelt Island». Kongen ber admiralen om å bringe sine bekymringer til forsvarsministeren.
9. april – Angrepet på Norge
Sent på kvelden 8. april kommer krysseren Blücher inn Oslofjorden sammen med 15 andre tyske krigsskip. De går med slokte lanterner, men den norske vaktbåten Pol III oppdager dem ved Færder og angriper. Vaktbåten blir uskadeliggjort av tyskerne. Kaptein Leif Welding Olsen blir den første som mister livet under tyskernes angrep på Norge.
Vaktbåten greier å varsle med lyssignaler, og meldingen når kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen. Der klargjøres kanonene, og når Blücher er på 1400 meters hold gir obersten ordre om «ild». Skipet blir truffet og tar fyr klokken 0421. I tillegg blir båten pepret med skyts fra fastlandet. Blücher driver videre, men treffes av to torpedoer og synker klokken 0621. Spesialstyrken som skulle til Slottet for å ta Kongen, er satt ut av spill.
Det første Nei – Oslo, 9. april kl. 0430
Hitlers sendemann Curt Bräuer kommer til regjeringen med tyskernes ultimatum om overgivelse til de tyske styrker. Regjeringen svarer nei til ultimatumet. Kongen blir informert over telefon og samtykker i avslaget.
Togreisen
Klokken 0430 overleverer den tyske sendemann Curt Bräuer et krav til utenriksminister Halvdan Koht om at Norge skal samarbeide med tyskerne. Regjeringen sier nei. Stortingspresident Carl J. Hambro bryter inn i regjeringens møte, og krever at den og kongefamilien flykter fra Oslo.
Klokken 0723 drar et ekstratog fra Oslo til Hamar. I toget er kongefamilien, deler av hoffet, regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og departementsfolk. Koht forteller frammøtte journalister at de drar til Hamar. Meldingen går ut på radio.
Statsminister Johan Nygaardsvold og stortingspresidenten har kjørt bil og møtes på Hamar stasjon. Nygaardsvold er fortvilet. Han har ønsket å holde Norge nøytralt og ber Hambro overta som statsminister, men Hambro avslår.
Festiviteten
På Festiviteten i Hamar samles regjeringen og 104 stortingsrepresentanter til møte klokka 1230. Det vanskelige spørsmålet er tyskernes ultimatum. Mange vil gi etter.
Regjeringen skriver sin avskjedssøknad til Kongen. Nygaardsvold tar søknaden med til Sælid gård, der kongen er.
Det andre Nei – Hamar,
9. april kl. 1430
Statsminister Nygaardsvold ankommer Sælid gård med regjeringens avskjedssøknad. Kongen avviser søknaden litt senere.
Kongen reiser med Kronprinsen til Festiviteten der det innkalles til kriseråd. Kongen meddeler at søknaden ikke kan innvilges.
Under det andre stortingsmøtet klokken 1830 kommer meldingen om at tyske fallskjermjegere er på veg. Et nytt tog settes opp og representantene drar fra Hamar. Samtidig proklamerer NS-leder Vidkun Quisling over radio at han har dannet regjering.
Kongefamilien på Hamar
Kongen er svært sliten når han ankommer Sælid gård, og legger seg for å hvile. Hvilen blir kort på grunn av krisemøtet i Festiviteten, og først klokken 1930 er Kongen og Kronprinsen tilbake på gården.
Kongefamilien er halvveis i middagen da politimesteren ringer med beskjed om at regjeringen har reist fra Hamar. Det blir et brått oppbrudd fra middagsbordet. «Får vi ikke dessert heller?» spør prinsesse Astrid. Prinsessene klynger seg rundt foreldrene og begynner å gråte. Prins Harald sover og blir båret ut i en av bilene som skulle ta dem til Elverum. Vertinnen, Sigrid Sæhlie, beklager overfor kongen at oppholdet ble så kort. Da sier kong Haakon:
«Jeg er glad for Deres skyld over at det blir kort. Det er farlig for Dem nu, frøken Sæhlie.»
Like etter at kongefamilien hadde forlatt gården, begynte telefonen å kime.
«Kan jeg få tale med Hans Majestet?»
«Kan jeg få snakke med kronprinsen?»
De som ringte, ville ikke si hvem de var og spurte om hvor kongefamilien hadde reist. Sigrid Sæhlie hørte at flere ikke hadde norsk som morsmål, og svarte alle med knappe svar:
– De er ikke her. Adjø.
En av innringerne presenterte seg som kongens sjåfør.
– Å nå, svarte Sæhlie iskaldt, og la til:
– Men når De det er, vet De vel hvor kongen er. Adjø!
Sitat, Kongens Flukt, Kagge Forlag 2016
Tyske fallskjermjegere er ute etter konge og regjering. På Stangebrua møter de tre unge, norske menn. Se Arne Hjort Sørensen fortelle sin historie.
Kongefamilien skiller lag
Det blir en lang biltur fra Hamar til Elverum for kongefamilien. Klokken 2130 ankommer følget Gaarder gård i Elverum. Hvilen blir ikke lang, for tyskerne er på veg. De må reise enda lenger øst for å komme unna. Kronprinsesse Märtha og barna forlater Gaarder først. Avskjeden er vanskelig. De vet ikke når, eller om, familien vil se hverandre igjen. Märtha, som er svensk prinsesse, vil lett komme inn i Sverige.
Hun og barna krysser grensen ved Støa i Trysil klokken 0050. Med Prins Harald i Sverige er arvefølgen til Norges trone reddet. Kongen og Kronprinsen ankommer Nybergsund i Trysil klokken 0300.
Kongefamilien skiller lag på Gaarder gård, og vet ikke om eller når de treffes igjen. Se Anne-Birthe Aakran Eek fortelle historien fra gården hun er vokst opp på.
Elverumsfullmakten
På Elverum Folkehøgskole er elevene sendt hjem. I gymsalen åpner dagens tredje stortingsmøte klokken 2140. Det vil bli vanskelig å holde Stortinget samlet, og Hambro fastslår at det er «naturlig at Stortinget gir Regjeringen en generalfullmakt til …å ivareta rikets anliggender, … å treffe de nødvendige avgjørelser» inntil Stortinget kan samles igjen.
Dette er Elverumsfullmakten. Fullmakten blir ikke stemt over og gyldigheten har derfor vært omdiskutert. Eksilregjeringen som senere etableres i London, benytter fullmakten for hva den er verdt.
- - -
År 1940, den 9 april fortsatte Stortinget sitt møte på Elverum. Mötet besluttedes satt for lukkede dörer. Som forhandlingsutvalg til sammen med utenriksministeren – eventuelt å dröfte med de tyske myndigheter en overenskomst, blev oppnevnt Lykke, Mowinckel og Sundby. Regjeringen ble gitt bemyndigelse til opprettelse av tre konsultative statsråder, og presidenten gikk utfra at deri også ligger en bevilgning til å stille til rådighet de nödvendige penger. Presidenten gikk videre ut fra at Stortinget gir regjeringen en Generalfullmakt til –inntil det tidspunkt kommer at presidentskapet i overensstemmelse med regjeringen, innkaller Stortinget til møte igjen å ivareta rikets anliggender med Stortingets fullmakt til å treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må ansees for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid. Presidenten anser det også naturlig at de enkelte grupper, forinnen de drar herfra utpeker hver et par særskilte tillitsmenn som regjeringen kan innkalle til dröftelse, uten at det hele Storting blir innkalt. Som tillitsmenn ble etter forslag fra gruppene oppnevnt Magnus Nilssen, Madsen, Boröe, Getz, Movinckel, Valen, Hanseid og Moseid.
Stortinget ble utsatt til Særskilt innkallelse finner sted.
Møtet slutt.
C. Hambro J. Böe
Kongens nei - 3 døgn i april
Nettutstillingen er laget med utgangspunkt i utstillingen Kongens Nei på Anno Glomdalsmuseet i Elverum. Fargefotomaterialet er fra spillefilmen Kongens Nei produsert av Paradox Film 1 AS (2016). Historiske bilder er fra Annos egne fotoarkiver og fra De kongelige samlinger. Videomaterialet er i hovedsak produsert i samarbeid med Østlendingen.