Kampene på Midtskogen er en mindre trefning militært sett, men av strategisk betydning for nasjonen Norge. Foto: Agnete Brun/Paradox.
Kampene på Midtskogen
-
De ferske gardistene skulle på skytetrening. I stedet blir de kastet ut i krig. Her, en mitraljøsestilling på Elverum stasjon. Foto: Erling Auestad/Jan O. Johnsens fotosamling.
På ettermiddagen 9. april mottar sjefen for Østoppland Infanteriregiment i Elverum, oberst Hans Hiort, en telefon fra Quisling. Han titulerer seg som statssjef og gir ordre om «å arrestere marxistregjeringen». Provosert over ordren beslutter Hiort i stedet å yte motstand. Styrker fra Terningmoen og frivillige skytterlagsmedlemmer går i forsvarsstillinger langs Hamarveien fram til Midtskogen. Utenriksminister Koht beordrer tilbaketrekning, antakelig i håp om en diplomatisk løsning. Ordren følges ikke.
Klokken 0210 kjører en tysk styrke på 120 mann inn i den første vegsperringen. Nordmennene åpner ild, som umiddelbart blir besvart. Etter en snau time er kampen over, og norske styrker trekker seg tilbake. Lite ammunisjon, sårede soldater og manglende forsterkninger, gjør at sjefen for den tyske aksjonen, Erich Walther, beslutter å trekke styrken tilbake til Oslo. Tyskerne lykkes ikke i å ta Kongen og regjeringen til fange.
- 1/1
Fredrik Seeberg på 17 år er yngstemann som kjemper på Midtskogen. Han blir hardt skadd av rikosjetter fra en stabel takstein. Foto: Agnete Brun/Paradox.
Han er yngstemann i Hans Majestet Kongens Garde. 17 år gammel blir han såret i kamp mot tyske soldater. Se Fredrik W. Seeberg fortelle sin historie.
- 1/1
Kart over trefningen på Midtskogen
- 1/1
På Midtskogen var forsvarerne inndelt i tre tropper. 1. gardekompanis tropp lå i stilling frontalt langs alleen og på Midtskogen gård. Troppen hadde to vannavkjølte coltmitraljøser. Kaptein Møystads tropp lå langs og nord for Hamarveien. Troppen lå nært inntil vegen og hadde svake stillinger. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Kaptein Barlinns tropp lå bak den flomstore Terningåa og jernbanelinjen mot sør. Troppen lå i gode stillinger med åpent lende mot fienden. Troppen hadde ikke tyngre våpen. Ill. Tweed.
-
Kong Haakon og Curt Bräuer på Elverum folkehøgskole Foto: Ukjent fotograf/Glomdalsmuseets fotoarkiv
Møtet med Bräuer
Tyskerne vil forhandle direkte med Kongen. Diplomaten Curt Bräuer sendes til Elverum, og Kong Haakon går med på å møte ham. Kronprinsen må bli igjen i Trysil. På veien til Elverum uttrykker Kongen «en ængstelse for, at man vilde byde ham en regjering Quisling». Kongens bekymring er ikke uten grunn.
Bräuer vil møte Kongen alene, men Kongen nekter fordi det er brudd med norsk konstitusjon. Koht og tre utpekte stortingsrepresentanter skal delta.
Til slutt får Bräuer en innledende audiens hos Kongen. Han vil at Kongen skal godkjenne Quisling som statsminister. Kongen avslår personlig, men vil legge saken fram for regjeringen, som tar avgjørelsen på vegne av nasjonen. Allerede før Kongen drar fra Elverum drøfter han muligheten for å gå av som konge med Koht.
- 1/1
På Elverum folkehøgskole prøver Bräuer å overtale Kongen personlig til å utnevne Quisling som statsminister. Foto: Tine Poppe/Paradox.
Det tredje Nei – Elverum, 10. april kl. 1445
Curt Bräuer ankommer folkehøgskolen, to timer forsinket. Det tyske kravet om å innsette Quisling som statsminister avvises av Kongen. Det endelige svaret på vegne av nasjonen Norge måtte tas av kongen i statsråd. Bräuer ville få endelig melding om utfallet ved oppmøte på Eidsvoll jernbanestasjon klokka 2000.
- 1/1
Kong Haakon i statsråd i Nybergsund, der Kronprinsen og regjeringen har ventet mens kongen møtte Bräuer i Elverum. Foto: Agnete Brun/Paradox.
Statsråd i Nybergsund
Kongen forlanger statsråd straks han ankommer Nybergsund. Det er «Kongen i statsråd» som tar beslutninger på vegne av nasjonen Norge. Det innebærer i praksis regjeringen – Kongen har ikke stemmerett. Etter et kort møte med Kronprinsen innleder Kongen med disse ordene:
På meg er det gjort et veldig inntrykk at ansvaret for de ulykker som kommer over land og folk, hvis kravet avvises, legges på meg. Og det er et tungt ansvar, så tungt at jeg gruer for å bære det. Regjeringen skal ha avgjørelsen, men min stilling er klar. Jeg kan ikke gå med på de tyske kravene.
Kongen vil ikke legge press på regjeringen, men er tydelig på at hvis de sier ja til tyskernes krav, vil han gå av «Fra Norges trone – for meg og mitt hus». Med det sier han at hverken Kronprins Olav eller Prins Harald er aktuelle som erstattere. Kongens klare standpunkt snur stemningen i regjeringen. Bräuer mottar svaret på Eidsvoll klokken 2000. Avslaget blir straks meddelt Berlin.
Trysil, 10. april 1940.
Statsråd hos Kongen. Kronprinsen var tilstede. Statsminister Nygaardsvold samt statsrådene Ystgaard, Hjelmtveit, Lie, Stöstad, Frihagen, Hindahl og Ljungberg mötte. Utenriksminister Koht samt statsrådene Wold og Torp var fraværende. Statsrådet tilrådde Kongen å meddele avslag på det ultimatum som Tyskland i framlagt utkast har stilt om å utnevne major Quisling til Statsminister.
Kongen bifalt Statsrådets tilråding.
Haakon
Johan Nygaardsvold B. Rolstad
Det fjerde Nei – Trysil, 10. april kl. 1845
Statsråd avholdes på turisthotellet i Trysil. Kongen viderefører til regjeringen det han har svart Bräuer i Elverum og sier at han ikke kan gå med på de tyske kravene om å stoppe militær motstand og å utnevne Quisling til statsminister. Skulle derimot regjeringen være av en annen oppfatning på vegne av nasjonen Norge ville Kongen abdisere (gå av). Avstemningen støtter Kongens syn.
Odd Hemstad (22) blir kalt ut i krigen og må forlate familien. Peder Holen (12) oppdager tyske bombefly og bidrar til varsling fra telefonsentralen i Tørberget. Se Hemstad og Holen fortelle sine historier.
- 1/1
Kongens nei - 3 døgn i april
Nettutstillingen er laget med utgangspunkt i utstillingen Kongens Nei på Anno Glomdalsmuseet i Elverum. Fargefotomaterialet er fra spillefilmen Kongens Nei produsert av Paradox Film 1 AS (2016). Historiske bilder er fra Annos egne fotoarkiver og fra De kongelige samlinger. Videomaterialet er i hovedsak produsert i samarbeid med Østlendingen.