Kongens videre flukt
Etter det dramatiske flyangrepet på konge og regjering i Nybergsund 11. april, må følget holde en svært lav profil. Alle som huser Kongen og regjeringens følge, er klar over at de kan utsettes for det samme som skjedde i Elverum og Nybergsund.
Presisjonen i bombeangrepene viser at angivere og spioner er aktive, og alle oppholdssteder må holdes hemmelig.
Kongens siste nei - fra London
Etter at konge og regjering forlater Norge i juni 1940 og befinner seg i London, foregår det et forrædersk politisk spill i Norge. Tyskland seirer på alle fronter og «gode» nordmenn kryper til korset og ber om fred og samarbeid med Hitler. Under ledelse av Hitlers øverste leder i Norge, rikskommisær Terboven, vil man etablere et Riksråd bestående av politikere og andre samfunnstopper. Riksrådet skal velges av Stortinget og være et samarbeidsorgan for okkupantene. Ordningen forutsetter at Kongen abdiserer.
8. juli 1940 taler kong Haakon til det norske folk fra sitt eksil i London, og redegjør for hva han ser som sin plikt som Norges konge. Nok en gang sier Kongen «nei». Anmodningen om å abdisere kommer fra de medlemmer av Stortingets presidentskap som er igjen i Norge. Kongen avslår med den begrunnelse at anmodningen er et resultat av tysk maktbruk.
Det femte Nei, London, 8. juli kl. 2100
Kongen svarer på kravet om å abdisere på radio kvelden 8.juli. Han avslår kravet med den begrunnelse at det er fremkommet ved press fra okkupasjonsmakten og det er i strid med Grunnloven og norsk konstitusjon.
Kongen avslutter radiotalen med å si:
… jeg mener å følge dette bud og å vareta det norske folks interesser best ved å holde fast ved den stilling og den oppgave som et fritt folk ga meg i 1905.
Utdrag av kong Haakons tale fra juli 1940, der han avviser det tyske kravet om at han skal abdisere. Han avslutter talen med disse ord:
«Det er meg ikke mulig å innse at jeg ville handle i fedrelandets interesse ved å bøye meg for den henstilling som Presidentskapet har rettet til meg, hvorved jeg ville godta en ordning som strider mot Norges Grunnlov, og som med makt søkes påtvunget det norske folk. Jeg ville derigjennem fravike det prinsipp som gjennem hele min regjeringstid har vært ledetråden for mine handlinger, nemlig strengt å holde meg innenfor rammen av forfatningen.Det norske folks frihet og selvstendighet er for meg Grunnlovens første bud, og jeg mener å følge dette bud og å vareta det norske folks interesser best ved å holde fast ved den stilling og den oppgave som et fritt folk ga meg i 1905.»
08.07.1940
Kronprinsesse Märtha er i eksil i Sverige, og blir utsatt for et voldsomt press for å vende tilbake til Norge med prins Harald. Planen er at kong Haakon skal avsettes og prins Harald settes inn som «regent» med sin mor som formynder. De som står bak denne ideen er tyskvennlige nordmenn og kronprinsessens egen onkel, kong Gustaf V av Sverige.
Presset på Märtha, samt frykten for at prins Harald kan bli kidnappet, gjør at kong Haakon vil flytte Märtha og barna til et sikkert sted. Om morgenen 15. august er de om bord i et skip som legger ut fra Petsamo med kurs for New York.
Kronprinsesse Märtha og barna forlater Stockholm 12. august med kurs for Petsamo i Finland
Turen går først med tog, deretter med biler. 15. august går følget om bord i det amerikanske skipet American Legion hvor kronprinsessen reiser under navnet «Mrs. Jones». De ankommer New York 28. august og blir boende på president Roosevelts landsted Pooks Hill utenfor Washington DC til krigens slutt.
Kongens nei - 3 døgn i april
Nettutstillingen er laget med utgangspunkt i utstillingen Kongens Nei på Anno Glomdalsmuseet i Elverum. Fargefotomaterialet er fra spillefilmen Kongens Nei produsert av Paradox Film 1 AS (2016). Historiske bilder er fra Annos egne fotoarkiver og fra De kongelige samlinger. Videomaterialet er i hovedsak produsert i samarbeid med Østlendingen.
Se også Annos Kulturpunktpresentasjon Krigsutbruddet i Hedmark dag for dag.