Frem mot 1905 hadde Norge gjennomført en oppgradering av Forsvaret, men fra unionsoppløsningen og frem til utbruddet av andre verdenskrig ble Norges forsvarsevne sterkt redusert og planene fra før 1905 ble ikke fullført. Årsakene var blant annet troen på at det nyopprettede Folkeforbundet ville bidra til å forhindre krig for fremtiden.Internasjonalt var det en pasifistisk grunnholdning som også var gjeldende i Norge. Norske politikere trodde at man ved å være nøytral ville stå utenfor konflikter.

Nedleggelse av Forsvaret

I Norge gikk Arbeiderpartiet langt på vei inn for en avskaffelse av Forsvaret, som i stedet skulle erstattes av en sivil grensevakt. Dennepolitiske idéen fikk betegnelsen «Det brukne geværs politikk». Også liberale og religiøse bevegelser sluttet seg til nedrustningspolitikken.  I disse miljøene mente man at tilstedeværelsen av et forsvar ville øke faren for å bli trukket inn i en krig.  Landets økonomiske situasjon var generelt dårlig,noe som gjorde at Forsvaret også ble en salderingspost og nødvendige materiellanskaffelser uteble.

Nasjonal Samling - en motpol på høyresiden

En politisk fløy på høyresiden, Nordiske Folkereisning, fra 1933 Nasjonal Samling (NS) var en motpol til Arbeiderpartiets pasifistiske holdning. NS ville styrke forsvaret med tanke på et sovjetisk angrep. NS haddemarginal oppslutning og liten innflytelse før krigen. Under krigen oppnådde partiet derimot en betydelig innflytelse ved sin protyske holdning og samarbeid med okkupasjonsmakten. Partiets leder Vidkun Quisling begikk statskupp 9. april 1940 ved å utnevne seg selv til statsminister. I 1942 ble han utnevnt til ministerpresident og ledet den tyskkontrollerte regjeringen i Norge.

Et nytt trusselbilde

Norske politikere hadde ikke forstått det nye trusselbildet fra totalitære stater i Europa. Flere europeiske land hadde økonomiske og ideologiske ambisjoner som økte faren for krig. Nøytralitet var ikke en reell valgmulighet dersom det ikke passet stormaktene. Politisk var det ingen vilje til å bevilge de midlene som måtte til for å tilpasse seg det politiske landskapet og den militærteknologiske utviklingen. Tjenestetiden for soldatene ble forkortet og øvelser over et visst nivå ble ikke gjennomført. 

Materiellanskaffelser - men for sent

Et flertall i Stortinget, som også inkluderte Arbeiderpartiet, besluttet i 1936 å gå til anskaffelse av nytt moderne materiell til Forsvaret. Det manglet i første rekke fly og fartøyer.  Hæren var ikke motorisert og derfor svært lite mobil. Ved krigsutbruddet var mye av materiellet bestilt, men ikke levert.  Blant annet var 78 bombe- og torpedofly ikke ankommet. Selv om materiellet hadde vært på plass, ville det gått mange år før nødvendig utdanning og samtrening hadde nådd et tilfredsstillende nivå. Til det var etterslepet gjennom flere tiår for stort.